En ode til regnbue­flagget

Maja i skolegården visste ikke at hun var skeiv. Hun likte å plukke blomster og å pynte seg i skjørt og kjoler. Favorittfargen har alltid vært lilla. Hun visste om ett eneste skeivt menneske, læreren til parallellklassen, som var sammen med en annen kvinne. Denne læreren var mitt største forbilde, at det fantes mennesker som skilte seg ut, syntes Maja i skolegården at verden trengte. At det ble litt mer rom for alle typer annerledeshet takket være sånne som læreren til parallellklassen. Men hun var voksen, snakket høyt, kledde seg maskulint og hadde piercing. Jeg var liten og usikker, gikk i skjørt og hadde favorittfargen lilla.