Elisabeth Thoresen har delt denne artikkelen med deg.

Elisabeth har delt denne artikkelen

Bli abonnent
Arbeidsliv

Handi­kap­for­bundet krever trygdegrep

Det holder ikke med løfter om en ny inntektsgrense for uføre, mener Norges Handikapforbund. De vil ha et konkret forslag på bordet.

Måtte slutte: Tidligere hjelpepleier Merethe Sørensen måtte si fra seg et verv, fordi hun fikk trekk i uføretrygda, og endte i minus. Dermed får hun ikke brukt muligheten hun har til å jobbe litt, og spe på inntekta. Her er hun avbildet på Strømmen Storsenter hvor hun som fersk strikker kjøpte et garnnøste. Foto: Anniken C. MohrMåtte slutte: Tidligere hjelpepleier Merethe Sørensen måtte si fra seg et verv, fordi hun fikk trekk i uføretrygda, og endte i minus. Dermed får hun ikke brukt muligheten hun har til å jobbe litt, og spe på inntekta. Her er hun avbildet på Strømmen Storsenter hvor hun som fersk strikker kjøpte et garnnøste. Foto: Anniken C. Mohr

Folk som mottar uføretrygd, skal kunne jobbe mer enn de gjør i dag, før de trekkes i trygda. Det foreslo flertallet av partiene i arbeids- og sosialkomiteen tirsdag.

Da gikk de inn for å be regjeringen komme tilbake med et forslag som øker inntektsgrensa.

Tove Linnéa Brandvik, forbundsleder i Norges Handikapforbund, ønsker en økning velkommen, men mener at politikerne på Stortinget burde tatt saken i egne hender.

Forslaget er ikke forpliktende nok, mener Brandvik og skyver ansvaret over på regjeringen. Hun ber partiene på Stortinget bruke makta de har, til å forhandle fram et konkret forslag.

– Nå får Stortinget ta seg sammen, sier hun.

Ønsker ny grense på 1 G

I dag kan uføre tjene opp til 49.611 kroner i løpet av ett år før de trekkes i trygda. Klassekampen har fortalt om tidligere hjelpepleier Merethe Sørensen som fikk 10.000 kroner mindre i uføretrygd etter at hun ble valgt inn i brukerutvalget ved Akershus universitetssykehus, der hun fikk møtegodtgjørelse som oversteg inntektsgrensa.

Vinningen gikk opp i spinningen for Sørensen, som også fikk restskatt på 12.000 kroner. Hun så seg nødt til å slutte i vervet.

Forslaget fra flertallet i komiteen skal opp til debatt på Stortinget i slutten av april. Nå håper Sørensen at politikerne kjenner sin besøkstid og øker grensa fra dagens 0,4 G til 1 G. Altså fra 49.611 kroner til 124.028 kroner.

– Jeg blir veldig skuffa hvis den grensa ikke heves til 1 G, sier hun.

– Hvorfor er det viktig?

– Fordi da straffer det seg ikke for meg å ha en liten biinntekt.

Mener de ikke tar ansvar

Tove Linnéa Brandvik i Norges Handikapforbund viser til at flere av partiene i tillegg har kommet med egne forslag.

– Alle partiene ønsker å gjøre noe med fribeløpet. Det er litt ulike innretninger for hva de vil, men i stedet for å gjøre en helt konkret forhandling, sier de at regjeringen skal gjøre noe med det, sier hun og fortsetter:

«Dette vedtaket kan bety én krone mer i 2035.»

Freddy André Øvstegård (SV), stortingsrepresentant

– De sitter med makta, men velger å ikke bruke den.

– Betyr ingenting

Heller ikke SVs Freddy André Øvstegård, som leder arbeids- og sosialkomiteen, er fornøyd med forslaget til egen komité.

– Dette vedtaket betyr ikke noe mer penger til uføre. Det sier ingenting om når det skal gjennomføres, eller hvor mye man skal øke fribeløpet, sier han.

– Det sier at uføre skal kunne jobbe mer før de får trekk i trygda?

– Dette vedtaket kan bety én krone mer i 2035. Det er derfor det i praksis betyr ingenting.

– SV støtter jo også dette forslaget?

– Det er bedre enn ingenting, men det er så vidt. Derfor fremmer vi vårt eget forslag om å øke det til 1 G og gjøre det i statsbudsjettet for 2026.

Det er foreløpig bare SV og Rødt som har tatt til orde for å øke inntektsgrensa til 1 G. I tillegg til å støtte flertallets forslag, fremmet de et eget forslag om dette. Det fikk imidlertid ikke flertall for sitt forslag i komiteen. Rødts Mímir Kristjánsson varsler at han vil fremme det samme forslaget når saken skal stemmes over på Stortinget.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med