Den russisk-ortodokse kirka av Moskvapatriarkatet i Sverige mistet statsstøtten fra svenske myndigheter i fjor, etter et varsel fra sikkerhetspolitiet (Säpo). Säpo mener kirka brukes av den russiske staten til etterretning og annen virksomhet som truer sikkerheten i Sverige.

Varselet kom etter at den svenske avisa VLT avslørte at en nybygd russisk-ortodoks kirke, beliggende 600 meter unna en strategisk viktig flyplass i Västerås, var delfinansiert av det russiske statlige kjernekraftselskapet Rosatom. VLT har også skrevet om at prest Pavel Makarenko i Västerås-menigheten under innvielsen av kirka fikk utdelt en medalje fra SVR, Russlands sivile utenlands etterretningstjeneste.

Samtidig har den russisk-ortodokse menigheten Hellige Olga i Oslo de siste årene kjøpt fire eiendommer sentralt i Oslo.

Blant eiendommene er en leilighet i Thor Olsens gate 7C, omtrent hundre meter fra det nye regjeringskvartalet.

Hellige Olga menighet i Oslo tilhører Moskvapatriarkatet, som ledes av patriarken Kirill. Kirill har åpent støttet den russiske krigføringen mot Ukraina.

Omstridte kirkebygg

De siste årene har flere medier skrevet om russisk-ortodokse kirkebyggs nærhet til sensitiv infrastruktur:

• Den russisk-ortodokse menigheten i Bergen kjøpte i 2017 Søreide bedehus, som har utsikt til Sjøforsvarets hovedbase Haakonsvern i Bergen, skrev Dagbladet i 2022. Den ukrainske presten Dmytro Ostantin har uttalt seg kritisk mot krigen i Ukraina og ble suspendert som forstander og prest i menigheten, ifølge BT. På årsmøtet i april skal menigheten behandle et forslag om å bryte med Moskvapatriarkatet, ifølge Vårt Land.
• En russisk-ortodoks biskop forsøkte i 2017 å få bygget et kapell like ved et radaranlegg i Vardø, skrev The Barents Observer i 2022.

Får statsstøtte

Hellige Olga menighet i Oslo fikk nesten seks millioner kroner i tilskudd fra den norske staten i 2024. Det årlige tilskuddet har økt de siste årene, fra 4,6 millioner kroner i 2021.

Mellom 2012 og 2022 har menigheten brukt 18 millioner kroner på de fire leilighetskjøpene, ifølge menighetens årsregnskap.

Der slås det fast at «menigheten har begrenset personal- og driftskostnadene for å spare en del av det offentlige tilskuddet til planlagte investeringer». I 2024 hadde menigheten et overskudd på 2,5 millioner kroner.

Prest Juha Huhtamäki forteller at leilighetene leies ut til ansatte og frivillige, men at menigheten i framtida ønsker å bruke kapitalen plassert i leilighetene til kirke- og menighetsbygg.

– Men det kan ta mange tiår før vi kommer dit. Vi har valgt å spare gjennom eiendomskjøp, sier Huhtamäki til Klassekampen.

Menigheten kjenner ham som fader Kliment. Han er opprinnelig fra Finland, har studert teologi i Finland og Russland og ble ordinert som prest av Kirill.

Huhtamäki hevder at eiendomskjøpene først og fremst er finansiert via gaver og kollekt fra menighetens medlemmer. Men i menighetens årsregnskap for 2023 står det at statstilskudd utgjør rundt 80 prosent av menighetens inntekter.

– Ingen instruksjoner

Presten sier at de valgte en loftsleilighet i Thor Olsens gate blant annet på grunn av nærhet til kirka, og at prisen var god. Han legger til at det var ingen «ovenfra» som instruerte menigheten i kjøpet. I dag skal dette være hjelpeprestens bolig.

– Boligen ligger nær regjeringskvartalet?

– Hvis man skal måle avstanden til ambassader og regjeringsbygg, er eneste utvei å flytte ut i ødemarka. Jeg kan garantere at jeg ikke tenkte på nærheten til regjeringskvartalet, sier Huhtamäki.

«At vi har en leilighet ved regjeringskvartalet, har kirkeledelsen null interesse for.»

— Juha Kalevi Huhtamäki, ­Hellige Olga menighet

– At vi har en leilighet ved regjeringskvartalet, har kirkeledelsen null interesse for, legger han til.

Han advarer mot å gjøre trossamfunn til «verktøy i et politisk spill» mellom Norge og Russland.

– I en James Bond-film kunne det kanskje fungert med spionasje fra leilighetene i Oslo og bedehuset ved Haakonsvern, men å påstå at dette faktisk skjer i Norge i dag, er helt vanvittig. Hvis man er interessert i radarer, kan man følge dem fra satellitter. Man trenger ikke kirkebygg til det, sier Huhtamäki.

Var i Västerås

Huhtamäki opplyser at han var til stede i Västerås da den russisk-ortodokse kirka der ble innviet i 2023. Han bekrefter at det russiske statlige selskapet Rosatom bidro økonomisk i byggingen av kirka, men mener at kirka ligger «veldig perifert».

– Den ligger nær en flyplass?

– Man kan se på internett hvor flyene går. Den delen tror jeg ikke på.

– Støtter du Kirills erklæring om hellig krig mot Ukraina?

– Han sa nok ikke akkurat «hellig krig». Hans ordbruk er i virkeligheten mildere enn i oversettelser og medieoppslag. Men det er på ingen måte lett spiselig for oss i Vesten. Vi har havnet i en uheldig situasjon der to ortodokse nasjoner er i krig mot hverandre. I Hellige Olga Menighet har vi ikke deltatt i spredning av Kirills ideer om krigens hellighet, eller den såkalte russkij-mir-filosofien, sier Huhtamäki.

Begrepet russkij-mir eller «russisk verden» brukes av Kirill til å gi Russlands invasjon av Ukraina «guddommelig legitimitet».

Huhtamäki sier at han er pasifist, og at menigheten også har mange ukrainske medlemmer.

– Her i menigheten kommer både russere og ukrainere og ber om fred for hele verden. Som trossamfunn ber vi for kong Harald og hele hans hus, vår øvrighet og Forsvaret, og markerer at vår lojalitet ligger her. Vi følger norsk lov, sier Huhtamäki.