Den siste uka har den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj vært under hardt press fra USA, som vil ha en betydelig andel av Ukrainas sjeldne jordmineraler.
I helga sa USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Michael Waltz at «president Zelenskyj til syvende og sist vil signere avtalen» som gir USA tilgang på mineralene.
Men hva kan Ukraina få igjen? Lørdag melde The New York Times at USAs president Donald Trump i et nytt avtaleutkast står fast på kravet om 500 milliarder dollar i «kompensasjon» fra Ukraina – uten å nevne sikkerhetsgarantier som kan beskytte dem mot russisk aggresjon.
Den ukrainske venstresideaktivisten Oleksandr Kyselov, som i dag bor i Sverige, sier at den ukrainske grunnloven eksplisitt sier at naturressurser tilhører det ukrainske folket.
«Men utover det, hvordan vil ukrainere føle seg når de ser at alle deres ofre bare har resultert i å erstatte en koloniherre med en annen? Og hvilken innvirkning vil dette ha på vår motstandskraft?» skriver han i en melding til Klassekampen.
Krever 50 prosent
Den britiske avisa The Telegraph fikk forrige uke innsyn i et første avtaleutkast, som ifølge avisa «i praksis tilsvarer en økonomisk kolonisering av Ukraina».
Denne avtalen avviste Zelenskyj. Han sa at han «ikke kan selge landet». Men nå jobbes det i USA med et nytt utkast, der noen av kravene er strengere enn tidligere, ifølge The New York Times, som har lest utkastet.
USA krever å få 50 prosent av inntektene fra ukrainske naturressurser, men uten å gi sikkerhetsgarantier. Kravene vil frata Ukraina midler som er investert i landets militær- og forsvarsindustri, og som kan bidra til å gjenoppbygge landet når krigen er over, skriver den amerikanske avisa.
Ukraina skal ha sett forslaget på lørdag.
Hvor viktig det er for Ukraina med gode sikkerhetsgarantier ble understreket i går. På en pressekonferanse sa Zelenskyj at han er villig til å gå av, dersom det betyr fred i Ukraina eller at de får Nato-medlemskap.
Oleksandr Kyselov sier at det store spørsmålet ukrainere har nå, er hva en slik avtale faktisk vil innebære.
«Basert på det vi har hørt så langt, ser avtalen ut til å representere den verste formen for transaksjonspolitikk – om ikke direkte nykolonialisme», skriver han.
Kyselov legger til at avtalen minner om opportunistisk utnyttelse av Ukrainas sårbarhet, uten å tilby noen sikkerhetsgarantier.
Må forhandle
Zelenskyj har lenge åpnet for å inngå en avtale om mineraler med USA – men at de da må få gode nok garantier som beskyttelse mot russisk aggresjon. Detaljene om hva USA kan være villige til å tilby, er uklare.
Statsviter Anton Sjekhovtsov jobber ved Det sentraleuropeiske universitetet i Østerrike. Han har skrevet bok om og forsket mye på ytre høyre i Europa, også i sammenheng med russisk utenrikspolitikk og krigføring.
Han minner om at det i utgangspunktet var Zelenskyjs idé å inngå mineralavtaler med sine allierte, som en del av hans seiersplan. Denne planen skulle også appellere til både Demokratene og Republikanerne i USA.
– Dette med mineralene var spesifikt med tanke på Trumps folk som bare bryr seg om penger, sier Sjekhovtsov på telefon fra Wien.
Nå vil Trump ha så mye som mulig fra en slik avtale, mener han.
– De kommer derfor med slike rare krav, som at de vil ha 500 milliarder dollar i kompensasjon – et tall som er langt unna virkeligheten. Kravene er jo nesten litt mafialiknende, sier han.
Trump hevder summen de har donert til Ukraina i krigen, er på 350 milliarder dollar. I virkeligheten er det trolig ikke stort over 183 milliarder, ifølge Kiel-instituttet.
– Hva kan Ukraina gjøre nå?
– Amerikanerne har kommet til bordet med et tall som Ukraina nå må forhandle om. De står derimot i en ganske svak posisjon når de er så avhengig av USA, sier Sjekhovtsov.
Starlink-kutt?
Natt til søndag sa det ukrainske luftforsvaret at Russland hadde sendt 267 droner mot Ukraina – det høyeste antallet registrert så langt i krigen.
Ukraina har vært avhengig av donasjoner av luftvern, langtrekkende missiler og droner fra Vesten for å forsvare seg mot russiske angrep. Et viktig bindeledd for at dette skal fungere optimalt, er internettjenestene via satellitter.
I helga skrev nyhetsbyrået Reuters at USA truer Ukraina med å kutte deres adgang til Starlinks satellitter dersom de ikke signerer mineralavtalen.
«Avtalen ser ut til å representere den verste formen for transaksjonspolitikk.»
— Oleksandr Kyselov, ukrainsk venstreaktivist
Satellittene eies av Elon Musks Space X og brukes blant annet til å styre droner. De er også avgjørende for kommunikasjonen i det ukrainske forsvaret.
Musk kaller Reuters-meldingene for løgn.
Sjekhovtsov sier dette godt kan ha vært en trussel, men med lite substans fra USA.
– Starlink-forbindelsen er betalt av Polen, og det er dem de har kontrakt med, ikke Ukraina. Så det ville sett veldig dårlig ut for Starlink hvis de brøt denne kontrakten, forklarer han.
Foreløpig retorikk
Det ville likevel ikke vært første gang verken Trump eller folk fra administrasjonen hans slenger ut påstander og motstridende beskjeder, påpeker Sjekhovtsov.
– Det kommer veldig ulike signaler fra USA. Mange kommer med tåpelige kommentarer, noen kommer med noe fakta. Det er forvirrende, sier han.
Trumps retorikk blir av flere analytikere, inkludert Sjekhovtsov, omtalt som både illevarslende og skadelige for både Ukraina og resten av Europa.
Trump har blant annet kalt Zelenskyj for en «diktator» og anklager Ukraina – den angrepne parten – for å ha startet krigen. På fredag sa han at det «ikke var så viktig» å inkludere Ukrainas president i fredssamtalene med Russland.
– Samtidig må vi huske på at dette for øyeblikket er retorikk og ikke handlinger. De har fortsatt sanksjoner mot Russland og gir fortsatt våpenhjelp til Ukraina. Så vi må beholde roa og tenke rasjonelt, sier Sjekhovtsov.
Men det betyr ikke at han ikke lar seg sjokkere over Trump-administrasjonen.
– Dette er en svært aggressiv form for forhandlinger, der makta rår. Også er det svært kynisk å skulle tvinge et land slik, som har vært gjennom så mye og mistet så mange folk, sier han.