Det er som stillheten brøler. Kanskje ikke mot meg? Jeg er bare en hvit mann med skjegg og briller. Likevel er stillheten intens. Den skjærer gjennom hjertet mitt. Jeg leser i nettavisene om barn som må flykte fra kuleregn i gatene. En milits har angrepet befolkningen. Soldater jakter på kontroll over koboltgruvene i Øst-Kongo. Mennesker som allerede er på flukt, internt fordrevne, må flykte igjen. Jeg ser ned på telefonen min. Er det sant? Kan den være grunnen til grusomhetene jeg leser om nå? Hvorfor er det ingen som bryr seg?
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
