Jeg ble aldri Luciapiken, eller førstestemmen i kirkekoret som barn på julaften, selv i nystrøken kjole da vi sang «Glade Jul» i en kald sørlandskirke. Menigheten satt på sine faste plasser, det ble hvisket og sladret langs benkene. Noen tok en tidlig ettermiddagslur, til presten steg opp på prekestolen og leste Juleevangeliet. Den eldre garde våknet opp og mumlet, den har vi jo hørt før. Vi ruslet ut i våpenhuset, ønsket hverandre en god jul, gikk til våre varme stuer med et veldekket bord og matet fuglene.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
