I går meldte det ukrainske luftforsvaret at Russland for første gang avfyrte en interkontinental ballistisk rakett, som var rettet mot bedrifter og kritisk infrastruktur i byen Dnipro. Slike raketter har en rekkevidde på tusenvis av kilometer og kan bære både konvensjonell eller kjernefysisk last.
En anonym vestlig tjenesteperson sa derimot til den amerikanske kringkasteren ABC at det ikke stemmer, og at det var en ballistisk rakett med kortere rekkevidde. Da Klassekampen gikk i trykken, var ikke dette blitt offisielt bekreftet fra noe hold.
Dersom det stemmer, føyer det seg inn i en gjensidig eskalering av konflikten. Denne uka avfyrte Ukraina amerikanske langtrekkende missiler og britiske krysserraketter mot mål på russisk jord, ifølge Russland.
Samtidig skal Russlands president Vladimir Putin være åpen for å diskutere våpenhvile i Ukraina med Donald Trump, ifølge Reuters. Nyhetsbyrået baserer informasjonen på fem anonyme kilder med kjennskap til tankegangen i Kreml.
Står fast på kravet
Nyheten kommer kort tid før Trump tiltrer som USAs president i januar. Han har lovet å raskt få på plass fred i Ukraina.
Forutsetningen for at Putin går med på dette, er at Ukraina forlater sine ambisjoner om å bli med i Nato, og at Russland får beholde det meste at territoriet de okkuperer i Øst-Ukraina, sier de anonyme kildene til Reuters.
Tidligere i november stadfestet Putin at ukrainsk nøytralitet er et premiss for et godt naboforhold mellom landene.
Dersom betingelsen ikke ble oppfylt, mente han Ukraina stadig vil bli brukt som et «verktøy til skade for den russiske føderasjonens interesser».
Avkreftes av Kreml
Pressesekretær i Kreml, Dmitrij Peskov, avkrefter Reuters kilder om at Moskva er villig til å fryse konflikten.
Han uttalte at det «fremdeles er viktig for Russland å nå sine mål, noe som er velkjent for alle». Samtidig sa Peskov at Putin konstant har vært klar for forhandlinger med Ukraina.
«Vi kan ikke la dusinvis, tusenvis, av folket vårt dø for å ta Krym tilbake.»
— Volodymyr Zelenskyj til Fox News
Dette skal også ha blitt tydeliggjort i en telefonsamtale mellom Putin og Tysklands statsminister Olaf Sholz forrige uke. Under samtalen gjorde Putin det klart at en fredsavtale må være basert på «nye territorielle realiteter» og å eliminere de grunnleggende årsakene til konflikten, nemlig Natos langsiktige politikk overfor Ukraina.
Åpner for diplomati
Ukraina, på sin side, og flere Nato-land, har vært tydelige på at en våpenhvile ikke må skje på Putins premisser.
I går uttrykte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj en noe mildere linje enn tidligere i et intervju med den amerikanske tv-kanalen Fox News. Da sa han at Krym-halvøya bare kan gjenvinnes gjennom diplomati.
«Vi kan ikke la dusinvis, tusenvis, av folket vårt dø for å ta Krym tilbake … og fortsatt er det ikke et faktum at vi kan bringe det tilbake med våpen i hendene», sa han, ifølge AP.
Samtidig var Zelenskyj klar på at det ikke er aktuelt å permanent oppgi noe territorium til Russland.
«Ukraina kan ikke lovlig anerkjenne noe okkupert ukrainsk territorium som russisk», sa han videre.
Sunniva Leikanger Yndestad er deltaker på Klassekampen-
akademiet.
Rettelogg 22. oktober: I første versjon av denne saken hadde det falt ut et "ikke" i sitatet.
