Bak en firkantet scenografisk vegg man kan se gjennom, danser en naken mann. Han er badet i et oransje lys. Det spilles elektronisk musikk som gir nattklubbassosiasjoner, men som også inneholder detaljer som løfter den forbi det repetitive. Bevegelsene og musikken gir et inntrykk av noe rituelt og hedonistisk, noe dyrisk og samtidig dypt menneskelig.
«Solaris» utforsker kunsten og mennesket på et åpent vis.