I riktig gamle dager, i forgårs omtrent, var papiravisa en navnløs størrelse. Vi snakket om aviser, men papiret ble aldri nevnt. Uten det ville ikke avisa eksistere. Papiravisa ble døpt den dagen den døde som nyhetskanal. Den sto igjen i butikkstativet som en levning for gamle folk, med søvnproblemer, kreft og pensjon på første side. Den nyhetsbaserte papiravisa er noe så rart som et ferskt fortidsminne. Den eksisterer fortsatt, men har liten betydning i våre liv. Men som alle fortidsminner inviterer den oss til en tidsreise.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
