Det duskregner, høstlufta er kald og gressplenen utenfor Kulturkirken Jakob i Oslo er nesten helt dekket av løv. Klokka nærmer seg to om formiddagen, og en stor ansamling mennesker i regnklær fyller plassen. Folk snakker sammen, noen klemmer hverandre.
Mia Habibs «Samkome» skaper et kollektivt sørgerom for ei tid som trenger det.
Kunsten å sørge sammen
