Etter at Karl Ove Knausgård hadde skrevet første bind av serien «Min kamp», var det noen som spurte: Er ikke dette for nærgående og for privat til å være av allmenn interesse? Og ja, det ble mange episoder og detaljer fra en trøblete barndom, men var det ubetydelig? Jeg husker bildet og beskrivelsen av flaskene i snøen, der de er parkert mens gutta er på fest; Karl Ove blir grepet av dette stillbildet, og det har brent seg fast også hos meg, jeg «stemmes» til noe som er større enn øyeblikket, jeg kjenner spenningen og forventningen som hører ungdommen til, og blir påminnet om en livsfølelse jeg en gang hadde. Med andre ord: Det gir et innblikk i mitt eget liv og livet i sin alminnelighet.