Anmeldelse

Lofoten kaller

Årets Liaf tar utgangspunkt i nordnorsk kommunikasjonshistorie, men festivalens tallrike levende bilder sliter med å slå tilstrekkelig med gnister.

Kåre Bulie
Flyr lavt: «Island Eye Island Ear» er et lydverk, men består også av små speil som henger og fargesprakende drager som på grunn av mangel på vind aldri lettet under pressevisningen. Begge foto: Kjell Ove StorvikFlyr lavt: «Island Eye Island Ear» er et lydverk, men består også av små speil som henger og fargesprakende drager som på grunn av mangel på vind aldri lettet under pressevisningen. Begge foto: Kjell Ove Storvik

Gnist­sambandet

Lofoten inter­nasjonale kunstfestival (Liaf) 2024 | Ni arenaer i Svolvær | Står til 20. oktober

I 1906 ble kommunikasjonshistorie skrevet i fiskeværet Sørvågen sørvest i Lofoten: Nord-Europas første trådløse gnistsenderstasjon ble åpnet – og den telegrafiske forbindelsen med Røst styrket. «Nummer to i verden!» står det på et skilt i den gamle telegrafbygningen som i 2024 for lengst er blitt museum.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Mer fra Klassekampen

Essay

På sosiale medier er alt så synlig at det mister synlighet.

Valg i danmark

Milli­ar­dærer, bedrifts­eiere og unge libe­ra­lister kjemper med nebb og klør mot for­mues­skatt i Danmark. Vil de lykkes?

Over sofaen

Svein Tore Bergestuen har få fargerike kunstfat.