Anmeldelse

Lofoten kaller

Årets Liaf tar utgangspunkt i nordnorsk kommunikasjonshistorie, men festivalens tallrike levende bilder sliter med å slå tilstrekkelig med gnister.

Kåre Bulie
Flyr lavt: «Island Eye Island Ear» er et lydverk, men består også av små speil som henger og fargesprakende drager som på grunn av mangel på vind aldri lettet under pressevisningen. Begge foto: Kjell Ove StorvikFlyr lavt: «Island Eye Island Ear» er et lydverk, men består også av små speil som henger og fargesprakende drager som på grunn av mangel på vind aldri lettet under pressevisningen. Begge foto: Kjell Ove Storvik

Gnist­sambandet

Lofoten inter­nasjonale kunstfestival (Liaf) 2024 | Ni arenaer i Svolvær | Står til 20. oktober

I 1906 ble kommunikasjonshistorie skrevet i fiskeværet Sørvågen sørvest i Lofoten: Nord-Europas første trådløse gnistsenderstasjon ble åpnet – og den telegrafiske forbindelsen med Røst styrket. «Nummer to i verden!» står det på et skilt i den gamle telegrafbygningen som i 2024 for lengst er blitt museum.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Mer fra Klassekampen

Musikk

Alexandra Archetti Stølen har ledet musikk­fes­ti­valen Oslo World i 20 år. Men helst skulle hun ledet Argentinas landslag i fotball.

Kronikk

At Arbei­der­par­tiet møter storm i distrik­tene er ikke noe nytt. Det lærte Martin Tranmæl på en seilas langs den nordnorske kysten i 1920.

Ungdomskrim

Minis­ter­trioen Kari Nessa Nordtun, Astri Aas-Hansen og Karianne Tung danner felles front mot gjengene som rekrut­terer barn på nett, og tekno­logi­sel­ska­pene som lar dem gjøre det.