Anmeldelse

Lofoten kaller

Årets Liaf tar utgangspunkt i nordnorsk kommunikasjonshistorie, men festivalens tallrike levende bilder sliter med å slå tilstrekkelig med gnister.

Kåre Bulie
Flyr lavt: «Island Eye Island Ear» er et lydverk, men består også av små speil som henger og fargesprakende drager som på grunn av mangel på vind aldri lettet under pressevisningen. Begge foto: Kjell Ove StorvikFlyr lavt: «Island Eye Island Ear» er et lydverk, men består også av små speil som henger og fargesprakende drager som på grunn av mangel på vind aldri lettet under pressevisningen. Begge foto: Kjell Ove Storvik

Gnist­sambandet

Lofoten inter­nasjonale kunstfestival (Liaf) 2024 | Ni arenaer i Svolvær | Står til 20. oktober

I 1906 ble kommunikasjonshistorie skrevet i fiskeværet Sørvågen sørvest i Lofoten: Nord-Europas første trådløse gnistsenderstasjon ble åpnet – og den telegrafiske forbindelsen med Røst styrket. «Nummer to i verden!» står det på et skilt i den gamle telegrafbygningen som i 2024 for lengst er blitt museum.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Mer fra Klassekampen

Ved veis ende

For ti år siden hadde alle Siri Aurdals (1937–2026) skulpturer havnet på søppel­dynga. Men så fikk kunst­ner­skapet ny vind i seilene.

Kunst

Samiske Synnøve Persen fant friheten i abstrak­sjonen i større grad enn i den direkte protesten. Utstil­lingen hennes i Tromsø burde ha vist mer av livsverket.

Iran

Iran vil gjøre kontrollen over Hormuz­stredet permanent. Nå spår analy­ti­kere at USA og Israels krig kan forvandle erke­fien­den til en ny stormakt.