Neste uke skal spørsmålet om allmenngjort tarifflønn i budbilbransjen behandles i Tariffnemnda.
I dag har førere av kjøretøy over 3,5 tonn, typisk lastebilsjåfører, minstelønn. Med Fellesforbundet og Yrkestrafikkforbundet i spissen foreslår fagbevegelsen å endre vektgrensa til 2,5 tonn, slik at også budbilsjåførene omfattes av kravet om minstelønn.
– Vi krever at sjåførene får ordentlige arbeidsforhold. En allmenngjøring vil ivareta det, sier Trude Sande, nestleder i Yrkestrafikkforbundet.
Nemnda sa nei i 2022
I Norge finnes det ikke en nasjonal minstelønn, men noen bransjer har allmenngjort tarifflønn. Der gjelder minstelønna som er fastsatt i tariffavtalen, for hele yrkesgruppa. I disse bransjene – tungtransport, bygg, reinhold og flere – benyttes ofte utenlandsk arbeidskraft. Med allmenngjort lønn sikrer man at utenlandske arbeidere ikke har dårligere vilkår enn norske.
– Sjåførene som ikke kommer under en ordentlig tariffavtale, har lange arbeidsdager med luselønn. Det er kun allmenngjøringens minstelønn som vil gjøre dette ulovlig, sier Sande.
Det er ikke første gang fagbevegelsen fremmer dette kravet. Også i 2022 ble spørsmålet behandla i Tariffnemnda.
I 2022 ble nemnda delt i et flertall og et mindretall. Flertallet mente at det ikke var tilstrekkelig dokumentert at utenlandske arbeidstakere ble utsatt for sosial dumping i budbilbransjen.
Økokrim-sjef Pål Lønseth var blant dem som var skuffa over nemndas nei-vedtak. Han har tidligere omtalt budbilbransjen som «gjennomsmittet av kriminalitet». Både Lønseth og A-krimsenteret i Oslo har tatt til orde for allmenngjøring.
Krever tillatelse
Regjeringen har varslet reguleringer i bransjen. De lar imidlertid vente på seg. Et av forslagene er løyvekrav, som innebærer en godkjenning av at man oppfyller flere krav for å drive transportvirksomhet. Løyvekravet er ventet å tre i kraft fra 1. januar 2026.
Vel og bra, men det viktigste tiltaket er allmenngjøring, ifølge Yrkestrafikkforbundet.
Forbundsadvokat Marius Træland peker på at det medfølger en såkalt påseplikt for hovedleverandøren. Det vil si at selskap som kjøper tjenester av en underleverandør, er pliktig til å ha kontroll over arbeidsforholdene lenger ned i næringskjeden.
– Med jevne mellomrom kommer det saker om sjåfører som kjører under uverdige vilkår. Hver eneste gang er det kommunikasjonsdirektører som står og sier «Vi antar at underleverandørene våre betaler skikkelig.», sier Træland.
– Dette er det eneste som gjør at det blir ulovlig, og det eneste som gir selskapene et ansvar for å faktisk undersøke dette.
– Hva vil det bety for sjåførene?
– Hvis du får lønnsslippen din og du ikke har 222 kroner for en times arbeid, kan du forfølge kravet ditt helt direkte. For det andre kan du forfølge de som faktisk kan hjelpe deg, sier han og viser til selskapene på toppen.
NHO savner kunnskap
Klassekampen har vært i kontakt med NHO, men de vil ikke stille til intervju. I 2022 stilte de spørsmål ved om tidspunktet var riktig for å innføre allmenngjøring.
I årets høringssvar til Tariffnemnda viser NHO igjen til at det er behov for «ytterligere kompetanse/kunnskap om utenlandsk arbeidskraft i varebilsegmentet».
«Sjåførene har lange arbeidsdager med luselønn.»
— Trude Sande, nestleder i Yrkestrafikkforbundet
Tidligere var også Arbeidstilsynet usikre på timingen, nå stiller imidlertid tilsynet seg bak fagbevegelsenes krav.
Nytt av året er at NHO viser til at det er uenighet om budbilsjåførene skal være omfattet av den samme tariffavtalen som for eksempel lastebilsjåfører, også kjent som Godsoverenskomsten. Fellesforbundet og Yrkestrafikkforbundet har sagt seg villige til å se på dette, men understreker at de mener den er gjeldende også for budbilsjåfører.
– Feil med samme lønn
Knut Gravråk, administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund (NLF), deler ønsket til fagforeningene om å rydde opp i bransjen.
– Det har vært en oppblomstring av useriøse aktører som er i direkte konkurranse med våre medlemmer med tyngre kjøretøy, sier han.
Gravråk mener imidlertid at allmenngjøring ikke er det riktige første skrittet mot regulering.
– Løyveplikt og kompetansekrav må på plass først. Så kan man diskutere allmenngjøring, sier han.
Deres hovedargument mot allmenngjøring er at sjåfører med yrkessjåførkompetanse vil få samme lønn som budbilsjåfører hvis eneste kompetansekrav er førerkort klasse B.
– Samtidig er dette en minstelønn. Det er vel ikke så mange sjåfører med yrkessjåførkompetanse som har minstesats?
– Vi har ikke ordentlig gode tall på det, men det er relativt få av våre medlemmer som ligger på minstelønn. Den summen er en inngangsbillett, men prinsipielt er det feil at man skal ha samme lønn, sier han.
