Jeg er en plukker. Ikke at jeg plukker på andre, det håper jeg da ikke, og ikke at jeg plukker opp Klassekampen fra andres postkasser, det er helt unødvendig for meg som abonnerer – riktignok glemmer jeg å omadressere til ferieadresse – og hva kan være mer sørgelig enn å møte dagen, sitte med havregrøten og kaffekoppen uten Klassekampen?
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
