Anmeldelse

I Rothkos lys

Nasjonalmuseets Mark Rothko-utstilling er midt i mandatet: Bred publikumsappell kombineres med nytt lys på en moderne klassiker som er lite vist i Norge.

Kåre Bulie
Følelsesladd: Med sin åpenhet og mangel på «budskap» kan Mark Rothkos fargefeltmalerier, som «Uten tittel» (1958) fortone seg som langt unna samtidens høyrøstede politiske kunst. Foto: Kate Rothko Prizel & Christopher Rothko / Artists Rights Society (ARS), New York / BONOFølelsesladd: Med sin åpenhet og mangel på «budskap» kan Mark Rothkos fargefeltmalerier, som «Uten tittel» (1958) fortone seg som langt unna samtidens høyrøstede politiske kunst. Foto: Kate Rothko Prizel & Christopher Rothko / Artists Rights Society (ARS), New York / BONO

Mark ­Rothko. Malerier på papir

Nasjonal­museet i Oslo

Står til 22. september

Fire bilder, fire stadier. Nasjonalmuseets utstilling av Mark Rothkos (1903–1970) malerier på papir innledes av en rad verk som illustrerer kunstnerens utvikling: fra i mellomkrigstiden å male figurative bilder – av de badende kvinnene flere feirede modernister yndet å portrettere, for eksempel – til tre tiår senere for lengst å ha blitt den abstrakte fargefeltmaleren verden kjenner ham best som i 2024. Før den tid hadde han dessuten eksperimentert med surrealismens språk.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Mer fra Klassekampen

Andre verdenskrig

For damer med ambisjoner om karriere bød Nasjonal Samling på forlok­kende muligheter.

Essay

«Opphav» får oss til å forstå det folke­mu­si­kalske ved Grieg bedre enn musikk­vi­ten­skapen har vært i stand til.

Utdanning

Regje­ringen legger opp til «innholds­lister» i skolen: – Mange spør om de kan bli styrende for under­vis­ningen