Anmeldelse

I Rothkos lys

Nasjonalmuseets Mark Rothko-utstilling er midt i mandatet: Bred publikumsappell kombineres med nytt lys på en moderne klassiker som er lite vist i Norge.

Kåre Bulie
Følelsesladd: Med sin åpenhet og mangel på «budskap» kan Mark Rothkos fargefeltmalerier, som «Uten tittel» (1958) fortone seg som langt unna samtidens høyrøstede politiske kunst. Foto: Kate Rothko Prizel & Christopher Rothko / Artists Rights Society (ARS), New York / BONOFølelsesladd: Med sin åpenhet og mangel på «budskap» kan Mark Rothkos fargefeltmalerier, som «Uten tittel» (1958) fortone seg som langt unna samtidens høyrøstede politiske kunst. Foto: Kate Rothko Prizel & Christopher Rothko / Artists Rights Society (ARS), New York / BONO

Mark ­Rothko. Malerier på papir

Nasjonal­museet i Oslo

Står til 22. september

Fire bilder, fire stadier. Nasjonalmuseets utstilling av Mark Rothkos (1903–1970) malerier på papir innledes av en rad verk som illustrerer kunstnerens utvikling: fra i mellomkrigstiden å male figurative bilder – av de badende kvinnene flere feirede modernister yndet å portrettere, for eksempel – til tre tiår senere for lengst å ha blitt den abstrakte fargefeltmaleren verden kjenner ham best som i 2024. Før den tid hadde han dessuten eksperimentert med surrealismens språk.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Mer fra Klassekampen

Demokrati

Chiles ufull­sten­dige oppgjør med Augusto Pinochet bærer i seg flere lærdommer for USA.

Svalbard

Tidligere har isbjørnen på Svalbard holdt seg unna reinen, men med mindre is må den leite etter mat på annet vis.

Én gang har Fridtjof Klareng Dale aksjonert mot norsk olje­lei­ting. Prisen ble fotlenke og 1,2 millioner kroner.