Anmeldelse

I Rothkos lys

Nasjonalmuseets Mark Rothko-utstilling er midt i mandatet: Bred publikumsappell kombineres med nytt lys på en moderne klassiker som er lite vist i Norge.

Følelsesladd: Med sin åpenhet og mangel på «budskap» kan Mark Rothkos fargefeltmalerier, som «Uten tittel» (1958) fortone seg som langt unna samtidens høyrøstede politiske kunst. Foto: Kate Rothko Prizel & Christopher Rothko / Artists Rights Society (ARS), New York / BONOFølelsesladd: Med sin åpenhet og mangel på «budskap» kan Mark Rothkos fargefeltmalerier, som «Uten tittel» (1958) fortone seg som langt unna samtidens høyrøstede politiske kunst. Foto: Kate Rothko Prizel & Christopher Rothko / Artists Rights Society (ARS), New York / BONO

Mark ­Rothko. Malerier på papir

Nasjonal­museet i Oslo

Står til 22. september

Fire bilder, fire stadier. Nasjonalmuseets utstilling av Mark Rothkos (1903–1970) malerier på papir innledes av en rad verk som illustrerer kunstnerens utvikling: fra i mellomkrigstiden å male figurative bilder – av de badende kvinnene flere feirede modernister yndet å portrettere, for eksempel – til tre tiår senere for lengst å ha blitt den abstrakte fargefeltmaleren verden kjenner ham best som i 2024. Før den tid hadde han dessuten eksperimentert med surrealismens språk.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Mer fra Klassekampen

Homo politicus

Israel tar ikke bare livet av pale­sti­nere. Ytrings­fri­heten i Vesten kan gå med i dragsuget.

Musikk

Rasmus Rohde fra «Verdens beste band» tror ikke folk får med seg ny barne­mu­sikk. Kultur­jour­na­listikk på barne­kul­tur er minimal, mener han.

Kronikk

Karl Ove Knausgård vedgår at han «ikke kan noe om datatek­no­logi» – i likskap med humanistar flest.