Anmeldelse

I Rothkos lys

Nasjonalmuseets Mark Rothko-utstilling er midt i mandatet: Bred publikumsappell kombineres med nytt lys på en moderne klassiker som er lite vist i Norge.

Kåre Bulie
Følelsesladd: Med sin åpenhet og mangel på «budskap» kan Mark Rothkos fargefeltmalerier, som «Uten tittel» (1958) fortone seg som langt unna samtidens høyrøstede politiske kunst. Foto: Kate Rothko Prizel & Christopher Rothko / Artists Rights Society (ARS), New York / BONOFølelsesladd: Med sin åpenhet og mangel på «budskap» kan Mark Rothkos fargefeltmalerier, som «Uten tittel» (1958) fortone seg som langt unna samtidens høyrøstede politiske kunst. Foto: Kate Rothko Prizel & Christopher Rothko / Artists Rights Society (ARS), New York / BONO

Mark ­Rothko. Malerier på papir

Nasjonal­museet i Oslo

Står til 22. september

Fire bilder, fire stadier. Nasjonalmuseets utstilling av Mark Rothkos (1903–1970) malerier på papir innledes av en rad verk som illustrerer kunstnerens utvikling: fra i mellomkrigstiden å male figurative bilder – av de badende kvinnene flere feirede modernister yndet å portrettere, for eksempel – til tre tiår senere for lengst å ha blitt den abstrakte fargefeltmaleren verden kjenner ham best som i 2024. Før den tid hadde han dessuten eksperimentert med surrealismens språk.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Mer fra Klassekampen

Analyse

Trump reiser til Asia for å blåse liv i USAs makt. Kan han lykkes?

Eøs

EUs overvåkings­organ Esa mener regje­ringen ikke hadde mandat til å gi Vy tog-kontrakter uten anbud. Nå åpner de sak mot Norge for å ha brutt EØS-avtalen.

Litteraturhistorie

Guillermo del Toro har gjort tenden­siø­se endringer i sin film­ver­sjon av Mary Shelleys Fran­ken­stein. Men helt siden 1820-tallet har denne moderne myten levd sitt eget liv.