Anmeldelse

Merket av historien

Identitetspolitikken som preger årets Venezia­biennale, minner om grunnlaget for Documenta i 2022. Men utstillingen er langt mer konservativ.

Hedret: Den lavmælte italienske veteranen Anna Maria Maiolino har både fått sitt eget utstillingslokale og – med rette – biennalens gulløve-utmerkelse. Alle foto: Marco ZorzanelloHedret: Den lavmælte italienske veteranen Anna Maria Maiolino har både fått sitt eget utstillingslokale og – med rette – biennalens gulløve-utmerkelse. Alle foto: Marco Zorzanello

Foreigners Everywhere

Veneziabiennalens hovedutstilling

Står til 24. november

Ikke bare én, men to norske oversettelser av tittelen til hovedutstillingen på årets Veneziabiennale lyser over lagunebyens vann: «Fremmede overalt» og «Utlendinger overalt». Installasjonen av ordene – på en lang rekke språk og i stadig skiftende farge – er blitt en neongest som ruver mellom søylene i det gamle marineområdet Arsenale. Den er på samme tid estetisk tiltalende og politisk illevarslende. Bak ordene står kunstnerne i duoen Claire Fontaine, som i tråd med dem kommer fra hvert sitt land, begynte å samarbeide i et tredje og deretter flyttet prosjektet over nok en nasjonal grense.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Mer fra Klassekampen

Film

Femti år etter spøker det ameri­kanske filmåret 1976 fortsatt bak kulissene i vår tids politiske uvirke­lighet.

Økonomi

Sosia­listisk Venstre­par­ti ber finans­mi­nis­teren instruere sentral­bank­sjefen om å la styrings­renta vere.

Homo politicus

Norske toppo­li­ti­kere demonterer det utlen­dinger beundrer oss for.