Anmeldelse

Merket av historien

Identitetspolitikken som preger årets Venezia­biennale, minner om grunnlaget for Documenta i 2022. Men utstillingen er langt mer konservativ.

Hedret: Den lavmælte italienske veteranen Anna Maria Maiolino har både fått sitt eget utstillingslokale og – med rette – biennalens gulløve-utmerkelse. Alle foto: Marco ZorzanelloHedret: Den lavmælte italienske veteranen Anna Maria Maiolino har både fått sitt eget utstillingslokale og – med rette – biennalens gulløve-utmerkelse. Alle foto: Marco Zorzanello

Foreigners Everywhere

Veneziabiennalens hovedutstilling

Står til 24. november

Ikke bare én, men to norske oversettelser av tittelen til hovedutstillingen på årets Veneziabiennale lyser over lagunebyens vann: «Fremmede overalt» og «Utlendinger overalt». Installasjonen av ordene – på en lang rekke språk og i stadig skiftende farge – er blitt en neongest som ruver mellom søylene i det gamle marineområdet Arsenale. Den er på samme tid estetisk tiltalende og politisk illevarslende. Bak ordene står kunstnerne i duoen Claire Fontaine, som i tråd med dem kommer fra hvert sitt land, begynte å samarbeide i et tredje og deretter flyttet prosjektet over nok en nasjonal grense.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Mer fra Klassekampen

Reportasje

Tønes skriv om ting som alle kjenner til, men som ingen har skrive låtar om. Det gjeld også når det er jul.

Kringsjå

Nitti­tal­let var et eneste langt forvarsel om trumpismen. Men vi overså tegnene.

Usa

I dag kommer den hele og fulle sannheten om Jeffrey Epstein (kanskje) for en dag