Nå har jeg fulgt med litt på de greiene her en stund – arbeidene til Kim Kvello er liksom noe man både legger merke til, husker og gjenkjenner. Verkene okkuperer en helt egen gråsone hvor det unndrar seg enkle definisjoner og agerer møtested for ymse motstridende impulser.
Kim Kvellos verk er kanskje malerier som imiterer tekstilkunst.