Wikileaks-grunnleggeren har nå tilbrakt fem år på sin seks kvadratmeter lille celle i høysikkerhetsfengselet Belmarsh i utkanten av London.
Den 11. april 2019 gikk seks politifolk inn Ecuadors ambassade i den britiske hovedstaden, med godkjenning fra ecuadorianske myndigheter, og la den australske journalisten og aktivisten i håndjern.
Deretter dro de ham ut av bygget hvor han hadde søkt tilflukt i nær sju år, noe det russiske videonettstedet Ruptly fanget på film. Klippet, som gikk verden rundt, viser en skjeggete Assange som roper «Storbritannia må stå imot!» og «Dette er ulovlig! Jeg drar ikke!», før han lempes inn i en politibil.
Assange ble dømt til 50 ukers fengsel for brudd på kausjonsbetingelser, for å ha søkt tilflukt i ambassaden da han var under en preliminær etterforskning for voldtekt i Sverige. Men samme dag ble det kjent at USA hadde siktet ham for å ha «konspirert» med varsleren Chelsea Manning for å «begå datamaskin-inntrengning» og krevde ham utlevert.
En drøy måned seinere ble det kjent at USA utvidet tiltalen betraktelig, med 17 tiltalepunkter under amerikanske spionasjelover, for å publisert Mannings lekkasjer som avslørte USAs framferd og lovbrudd i krigene i Irak og Afghanistan, og i fangeleiren Guantánamo. Tiltalen fikk da en strafferamme på totalt 175 år.
Etter at kausjonsdommen var sonet ferdig, har Assange sittet fire år i varetekt i påvente av et utfall i utleveringssaken. Den kan nå nærme seg slutten. Britiske myndigheter har godkjent en utlevering, men i påska ble det kjent at Assange muligens får anke avgjørelsen – på et relativt smalt grunnlag. Det avhenger av om USA forsikrer britiske dommere om at Assange ikke risikerer dødsstraff i USA, og at han der er sikret såkalte first amendment-rettigheter, som beskytter ytringsfriheten hans. Fristen for USA går ut 16. april. YGT