For mange år siden nå (1996) skrev jeg en bok med tittelen «Det förlorade landet». I den ville jeg utforske og forstå de ideene og kreftene som hadde skapt staten Israel. Samtidig ville jeg fortelle en personlig historie om den rolle staten Israel hadde spilt i mitt eget liv. I noen tidlige tenår på begynnelsen av 1960-tallet bodde jeg i Israel, slo rot i Israel, slukte dets drømmer og løfter, og da jeg etter godt og vel to år vendte tilbake til Sverige som femtenåring sammen med min mor og søster, var jeg fast bestemt på å snarest mulig gjenoppta pionerplassen min i det israelske statsbygget.
En stat som systematisk undergraver sin egen eksistens, kan ikke håpe på en lykkelig slutt.
Israel ved veis ende?
