Navnløs, ansiktsløs

Følelser. Jeg har ikke greid å få tak på egne følelser siden de siste grusomhetene har skyllet over palestinere og israelere. Jeg er lammet av fortvilelse, eller kanskje apati. Ordene er borte, de har forlatt meg. Jeg greier ikke å snakke med folk lenger, tar ikke telefonen, går ikke ut hvis det ikke er helt nødvendig for å ta meg av sønnen min eller jobben. Jeg greier ikke å lese ferdig nyhetssaker eller kommentarer. Jeg leser kanskje et lite øyeblikk, men så mister blikket taket. Jeg føler at jeg kommer til kort. Jeg greier ikke å snakke og skrive som alle dem som uttrykker seg så klart og tydelig. Jeg prøver å lese likevel, på arabisk, engelsk og hebraisk, men når de mestrer språket og jeg ikke får det til, slutter jeg å lese.