– Journalister er nødt til å arbeide fra sykehus som allerede er overfylte. Husene deres er bombet, kontorene deres er raserte, og familiene deres døde. De har ingen andre steder å gå, sier Shuruq Asad, journalist og talsperson for journalistlaget Palestinian Journalists’ Syndicate (PJS), på telefon fra Vestbredden.
Siden 7. oktober har 28 av Asads palestinske kolleger i Gaza blitt drept. Totalt er 33 journalister meldt døde. Det rapporterer Committee to Protect Journalists, som blant annet benytter seg av tall fra PJS.
Tallene er høye, sier Asad. Til sammenlikning har elleve journalister blitt drept i Ukraina siden krigen mot Russland startet for halvannet år siden, ifølge tall fra Reportere uten grenser.
– For å sette det i perspektiv: Det er kilder i Gaza som sier at vi allerede nærmer oss 35 døde. Det betyr at mellom én og to palestinske journalister har blitt drept hver dag siden 7. oktober, sier hun.
– Alle palestinere er mål
Forrige uke rapportert Al Jazeera og flere norske og internasjonale medier om at familien til Wael al-Dahdouh, Al Jazeeras byråsjef i Gaza, ble drept i et israelsk luftangrep. Familien oppholdt seg i Nuseirat-leiren sør i Gaza, et område som tidligere hadde blitt markert som trygt av israelske styrker.
– Rammes journalistene av målrettede angrep?
– Motparten ser ikke journalister, men alle palestinere som mål. I mine øyne er det et dobbelt overgrep, sier Asad.
Selv om volden har eskalert i år, er situasjonen på ingen måte ny, ifølge Asad. Hun viser til drapet på den palestinske journalisten Shireen Abu Akleh i 2022, som ble skutt i hodet mens hun dekket et israelsk raid i Jenin. Minnestedet over henne på Vestbredden ble forrige uke destruert, angivelig av israelske styrker.
– I Gaza betyr sikkerheten til journalister også sikkerheten til palestinere. Jeg sier dette som en person med slektninger på innsida. Det er utrolig vanskelig å utføre jobben sin når både familier og infrastruktur rives i stykker.
Bruker frilansere
Rundt 1000 lokale journalister befant seg i Gaza ved krigsutbruddet, anslår Asad. Mange av dem jobber som frilansere for internasjonale medier ettersom nesten ingen utenlandske reportere slipper inn.
I Norge har både NRK og VG benyttet seg av tjenestene til lokale frilansere. VGs mann i Gaza, journalist Sami Abu Salem, er en mangeårig samarbeidspartner.
– Når han allerede er i Gaza og gir uttrykk for at han ønsker å bidra, har vi vurdert at det er riktig å la ham gjøre det, sier Tora Håndlykken, nyhetsredaktør i VG.
VG tar kontakt med Salem daglig, men det kan ta flere dager før de mottar livstegn. Klassekampen har også forsøkt å komme i kontakt med Salem, men ikke fått svar.
– Omstendighetene gjør at den jevneste flyten av informasjon kommer fra nyhetsbyråene, med deres kontakter i Gaza. Resten er nødt til å skje på frilansernes premisser, sier Håndlykken.
Fikk kritikk fra Karpe
I tillegg til frilansjournalisten i Gaza og reportere som dekker krigen fra Oslo, har VG et eget bakketeam stasjonert på israelsk side av grensa.
En kommentar fra politisk redaktør Hanne Skartveit tidligere denne uka utløste beskyldninger om at det er mangler i VGs dekning av krigen.
Magdi Abdelmaguid i rapgruppa Karpe anklaget blant annet Skartveit for å være Israel-venn, i et innlegg på gruppas Instagram-profil. Skartveit har avvist anklagene.
– Hva tenker dere, som landets største nyhetsleverandør, om anklagene, Håndlykken?
– Dekningen av krigen er den viktigste saken vi jobber med, med dedikerte journalister både i felt og i Oslo. Vi lytter til kritikken og gjør vårt ytterste for å dekke både den løpende utviklingen og de menneskelige lidelsene, selv om vi gjerne skulle hatt bedre tilgang på uavhengig informasjon fra Gaza.
Hun påpeker at menings- og nyhetsjournalistikken i VG er uavhengig av hverandre, og at hun svarer som ansvarlig for sistnevnte.
Garanterer ikke sikkerhet
I et brev til nyhetsbyrået Reuters skrev det israelske forsvaret forrige uke at de ikke kunne garantere for sikkerheten til journalister på Gazastripa. Det bekymrer det palestinske journalistlaget.
– Vi mister liv, og dermed tilgang til informasjon, hvert minutt. Hvis dette skjedde med israelske journalister, hadde jeg sagt det samme. Ingens blod er viktigere enn noen andres, sier Shuruq Asad.