Lyden levner ingen tvil. Israelerne skyter med skarpt.
De palestinske ungdommene fortsetter å gå fram med flagg i hendene og ansiktene tildekket av skjerf. Samtidig slynger de steiner mot soldatene som står foran den israelske militærbasen i Beit El utenfor Ramallah på Vestbredden.
Nok et smell. En person går over ende i veibanen. En av ambulansene som står klare ved sida av veien, kjører fram. Den unge kroppen bæres inn i bilen som raser av gårde mot sykehuset med ulende sirener.
Det er noe rituelt, nærmest rutinemessig over det hele. De fleste som ser på, følger bare delvis med, småsnakker seg imellom. Jeg spør en av dem hva som er ungdommenes motivasjon for å risikere livet på denne måten.
– Det er bare den måten de kan få uttrykt sinnet sitt på, sier han.
– Og hvorfor skyter israelerne når de så åpenbart ikke utgjør noen trussel?
– Har du stilt deg selv det samme spørsmålet om sykehuset i Gaza?
Dårlig timing
Det har bare gått noen timer siden hundrevis av mennesker, de fleste av dem kvinner og barn, ble drept utenfor al-Ahli-sykehuset i Gaza by tirsdag denne uka.
Myndighetene på Gaza sier det var et israelsk bombeangrep. Israel hevder det var en mislykket rakettoppskytning fra den palestinske gruppa Islamsk jihad.
USAs president Joe Biden, som denne dagen er kommet på besøk til Israel, sier at han mener skylda ligger hos «det andre laget».
For palestinerne Klassekampen snakker med neste dag, er det imidlertid ingen tvil. De er alle overbevist om at Israel står bak
sykehusangrepet.
I deres øyne kunne Biden knapt valgt et dårligere tidspunkt for å komme med beskjeden om at Israel aldri vil stå aleine, som han sier på pressekonferansen.
Det er en innbitt stemning blant dem som nok en gang har tatt til gatene i Ramallah for å demonstrere mot Israel «og alle landene som støtter dem», som en av demonstrantene sier til Klassekampen.
Mange roper slagord til støtte for Hamas, og noen få beveger seg etter hvert ned til den israelske militærbasen i utkanten av byen. Mens steiner og kuler flyr gjennom lufta,
sitter andre og ruller gjennom de groteske
videoene som er en av denne motstandskampens mer stillevirkende valutaer.
Det er et stemningsskifte her i Midtøsten, som kan vise seg å bli skjebnesvangert. Flere vestlige diplomater advarer overfor Financial Times om at Vestens reaksjon gjør at mange blir stadig mer desillusjonert når de hører USA snakke om en «regelbasert internasjonal orden» blant landene i det globale sør.
Dette er også tydelig blant dem vi snakker med i Palestina. Etter å ha hørt på den vestlige retorikken i Ukraina-spørsmålet og sett hvor annerledes dette praktiseres her, foretrekker mange å tilhøre «det andre laget», slik israels statsminister Benjamin Netanyahu omtaler det.
Da Netanyahu møtte den amerikanske presidenten i Tel Aviv onsdag, snakket han om en konfrontasjon mellom «sivilisasjonens krefter» og «barbariets krefter».
Årsak og virkning
På kontorene til det palestinske journalistkollektivet Lamet Sahafa kan de følge konfrontasjonen fra røykebalkongen.
En times tid seinere står vi på balkongen og ser hvordan ungdommene fortsetter å tenne på bildekk og paller og legge nye steiner i slyngene sine. Som regel fyker de bare av gårde ut på jordet ved siden av, en av mange deler av Vestbredden som palestinerne selv ikke får lov å benytte seg av.
– Biden aksepterte ukritisk den israelske versjonen. Russerne spurte i det minste om å få utlevert bevisene, sier Mahmoud Rahibat.
Han er redaktør for nettstedet Palgraf. Mens lyden av sporadiske skudd og hylende sirener når opp til oss fra gata utenfor, snakker han om hvordan Palestina-saken uthuler folkeretten, og hvordan reaksjonene på støtteerklæringene viser at det ikke finnes ytringsfrihet lenger i Vesten.
Likevel nekter han å gi opp. Selv om regjeringene for øyeblikket skuffer dem, mener han det fortsatt er nødvendig å prøve å nå fram til folket.
– Jeg mener vi må prøve, fordi dette er folk som faktisk kan påvirke regjeringene sine, sier Rahibat.
Deretter lister han opp noen av de mange bakenforliggende årsakene til at konfrontasjonen intensiveres. Konfiskeringen av palestinsk land. Overtramp i den hellige al-Aqsa-moskeen. Utenomrettslige henrettelser. Tilbakekalling av byggetillatelser og det han omtaler som en skyggeregjering av bosettere, som ikke legger skjul på sitt ønske om å fordrive palestinerne fra Gazastripa til Egypt og fra Vestbredden til Jordan. Budskapet hans er at man må se de palestinske reaksjonene på Hamas’ krigføring i lys av alle disse tingene.
– Dere spør hva som vil bli konsekvensene av Hamas’ angrep for Midtøsten. Men dere må begynne å se det som skjedde 7. oktober som et resultat, ikke en handling som vil få konsekvenser, sier Rahibat.
Reell risiko
Et nytt skudd lyder utenfor. En av de andre journalistene tar oss med helt opp på taket av bygningen, der man har bedre utsikt ned på demonstrasjonene.
Dette skuddet virker ikke å ha truffet noen, men folkemengden begynner å trekke seg lenger unna. Mannen peker ut de israelske snikskytterne som står oppe på et høydedrag og har rifleløpene rettet mot demonstrantene.
– Det er som om de velger. Hvis du følger nøye nok med, kan du alltid forutse hvem som vil bli den neste, sier han.
Et nytt skudd. En ung gutt faller om i gata. Ambulansen kjører fram, og enda en gutt blir fraktet av gårde. Så begynner ting å gå i oppløsning, og folk beveger seg hjemover. I landsbyen Shuqba, like nord for Ramallah, blir to unge gutter på 15 og 17 år samme dag drept av israelske kuler.
Andre steder på Vestbredden blir to gutter på 14 og 16 år og en ung mann drept av israelske soldater i løpet av onsdag kveld og natt til torsdag.
Det er også store, voldelige demonstrasjoner utenfor de israelske, amerikanske, britiske, franske og tyske ambassadene i hele Midtøsten. Det er ventet enda større demonstrasjoner i dag.
Kong Abdullah av Jordan, som i likhet med Palestinas president Mahmoud Abbas avlyste det planlagte møtet med Joe Biden onsdag, advarer om at Midtøsten står på «avgrunnens rand». FNs spesialutsending for Midtøsten, den norske diplomaten Tor Wennesland, advarte i et møte i FNs sikkerhetsråd onsdag mot en reell mulighet for at konflikten sprer seg til hele regionen.
«Veldig, veldig reell, og ekstremt farlig», sier han.