I sin Harriet Backer-utstilling setter Nasjonalmuseet likhetstegn mellom skildringer av borgerskapet og kunstnerisk verdi. Det er det ingen grunn til.

Backer er fortsatt radikal

Farvel: I Harriet Backers «Avskjeden» (1878) har det vært tradisjon for å overse mannen som kommer inn fra venstre, arbeideren, mener Klassekampens anmelder Foto: Børre Høstland, Nasjonalmuseet

Arkitekturen i Nasjonalmuseets utstilling «Harriet Backer. Hvert atom er farge» slekter på en Ikea-butikk. Utstillingen vises i et hjørne av den store Lyshallen, et rom som ligner et varehus. Her inne har museet bygget trange ganger og intime rom, og hengt Harriet Backers (1845–1932) malerier i et miljø som etterligner et hjem. Denne innredningen pålegger oss et bevegelsesmønster. For å komme til utgangen er vi nødt til å gå gjennom alle rommene i utstillingen.

Mer fra Klassekampen