13 skutt og drept, 14-åringer i skytedrama, 15-åringer som drapsmenn. Stadig flere barn og unge i Sverige blir rekruttert til gjenger.
Den siste tida har det vært en rekke skytedrap flere steder i landet som knyttes til unge kriminelle.
Som svar på dette har den svenske høyreregjeringen gitt politiet og rettsvesenet mer penger. Disse skal brukes til å ansette flere og å øke beredskapen. Neste år får politiet over 40 milliarder svenske kroner, og allerede fra og med 1. oktober kan de også ta i bruk hemmelig avlytting.
Men Sosialtjenesten, som blir sett på som en viktig del av forebygging, får derimot ikke noen tilsvarende økning. De frykter det gjør det vanskeligere å hjelpe unge som sliter.
– Det blir mindre penger til de som skal hjelpe folk, sier kommunikasjonsleder Mona Thorin i sosialforvaltningen i Stockholm.
Tall fra den svenske påtalemyndigheten fra august viser at det har vært en kraftig økning i antall tiltaler mot personer mellom 15 og 17 år i saker som gjelder drap, drapsforsøk, forberedelse til eller medvirkning til drap, ifølge SVTs Agenda.
Fra januar til og med august var det 84 tiltaler der siktede er mellom 15 og 17 år.
Men selv om sosialtjenesten får mye av ansvaret for å hindre rekruttering av unge til gjenger, mener over halvparten av alle sosialsjefer i kommunene at de ikke får nok tid og penger til å jobbe med det. Det kommer fram i en ny rapport utarbeidet av fagforeningen Vision, som SVT meldte tirsdag.
Sosialstyrelsen og sosialtjenesten jobber med at barn og unge skal vokse opp under trygge forhold og gi hjelp til familier. Sistnevnte mottar også bekymringsmeldinger om barn, også når det gjelder mistanke om gjengkriminalitet.
De er ofte i kontakt med unge kriminelle, noe som ofte innebærer tidkrevende arbeid. I tillegg sliter de med å rekruttere personell. Mange slutter etter kort tid, og ni av ti tror at arbeidsforholdene vil bli enda vanskeligere de neste tre årene, ifølge rapporten.
Vanskelig å gi hjelp
I likhet med andre organisasjoner, har flere blitt påvirket av den økonomiske nedgangen: Verdien av svenske kroner har den siste tida falt til et historisk bunnivå sammenliknet med euro: I går kostet 1 euro nesten 12 svenske kroner.
I tillegg er inflasjonen fortsatt høy og arbeidsledigheten ventes å stige til 8,2 prosent neste år. Derfor merkes kuttene godt.
Tidligere denne uka ble det klart at kommunene får et ekstra tillegg på 200 millioner svenske kroner i 2025. I 2026 vil de få 2,2 milliarder til omorganisering i sosialtjenestene. Kritikere mener det ikke strekker til, og at spesielt utsatte områder burde få ekstra bevilgninger framover.
Kommunikasjonsleder Mona Thorin i sosialforvaltningen i Stockholm sier at overarbeidede ansatte og for lite ressurser er et problem som har vedvart i mange år, men at det blir verre fordi det stadig blir mer å gjøre.
«Det blir mindre penger til de som skal hjelpe folk.»
— Mona Thorin, sosialforvaltningen i Stockholm
– Det innføres strengere krav til familier og unge som har rett på å få hjelp. Legg dette til en økning i kriminelle unge, og du får nok å gjøre, sier hun på telefon fra Stockholm.
Færre tilbud
Det er ikke bare Sosialtjenesten som sliter for tida. Det kuttes i tilbud som gir språkopplæring for voksen og samlingspunkt for unge. Blant dem er Studieförbunden, som ifølge flere forskere har vært viktige for integrering og å skape samhold i samfunn.
Studieförbunden består av ti studentforbund fra forskjellige deler av landet, som jobber i alle kommuner. De sørger blant annet for voksenopplæring og sosial inkludering.
Neste år får de 250 millioner svenske kroner mindre. Året etter reduseres tilskuddene med 350 millioner og deretter 500 millioner.
De har tidligere mottatt rundt 1,8 milliarder svenske kroner i statstilskudd i året.
– Dette er et dødelig slag mot folkeopplysningen i Sverige, sa Johan Fyrberg, leder for Vuxenskolan, til SVT da vedtaket ble kjent onsdag.
– Folkelig utdanning når de som er lengst fra samfunnet, lengst fra arbeidslivet, la han til.
Stor innflytelse
Den såkalte Tidö-regjeringen består av partiene Moderaterna, Kristdemokraterna og Liberalerna. Ytre høyre-partiet Sverigedemokraterna er støtteparti, og som Klassekampen tidligere har skrevet, har de fått stor innflytelse i regjeringens politikk.
Regjeringen sier de nå satser på et «paradigmeskifte» i innvandringspolitikken. Det ble blant annet tydelig da de la fram sitt budsjett for 2024 onsdag.
Det innebar blant annet økt bevilgning til Migrasjonsverket, som de regner med blir på 514 millioner svenske kroner i perioden 2024–2025. Å gi ekstra penger og støtte til rettsvesenet og Migrasjonsverket blir sett på som viktige tiltak i forebygge gjengkriminalitet av regjeringen.
