Mer ressurser til politiet, strengere straffer, flere domfellelser.
Det er oppskriften høyreregjeringen i Sverige vil satse på i kampen mot gjengvold. Men flere forskere mener slike tiltak vil ha liten effekt.
– Når 14-åringer skyter på hverandre, er ikke dette lenger et politiet-problem, men et sosialt problem, sier kriminolog Jerzy Sarnecki på telefon.
Han er ansatt ved Stockholms universitet og blant de mest profilerte forskerne på gjengvold og kriminalitet i Sverige.
Kriminologen mener det ikke er nok fokus på forebygging blant barn og unge.
– Hva skjer med et velferdsland som Sverige når barn skyter mot andre barn? Da kreves det forebyggende tiltak av helt annen karakter enn hva regjeringen foreslår, legger han til.
Seks skutt på en uke
Da Klassekampen gikk i trykken fredag, var seks personer blitt skutt og drept enten i Stockholm eller Uppsala på en ukes tid.
Flere av hendelsene koples til den pågående gjengkonflikten i områdene. Den mest omtalte gjengen er Foxtrotnettverket, der lederen «Den kurdiske reven», befinner seg i Tyrkia.
Det som har bekymret politiet ekstra, er at gjengene nå ser ut til å jakte på slektningene til rivaliserende gjengmedlemmer: Forrige uke ble en 60 år gammel kvinne skutt og drept i Uppsala. Ifølge Expressen var hun mor til en rival av Den kurdiske reven.
På 1990-tallet regnet man med at man hadde gjennomsnittlig fire ofre for gjengoppgjør i året. Nå er snittet på 40 slike drap i året.
Mindreårige og sårbare
Hvert år innlemmes tusen personer i Sverige i gjenger, ifølge det svenske politiet. Det dreier seg ofte om mindreårige og det er her kjernen i problemet ligger, ifølge kriminolog Manne Gerell ved Malmö universitet.
– Regjeringen innfører helt OK tiltak som kan gi litt effekt, men det er langt fra nok, sier han.
Den siste tida har Gerell snakket med en rekke medier om gjengkriminaliteten i Sverige. Det han vil rette fokuset mot, er rekruttering i omsorgsboliger for unge, såkalte HVB-hjem.
Mange barn og unge voksne blir plassert på HVB-hjem, men ofte har også voksne og familier krav på plass. Det finnes også spesielle ungdomshjem, såkalte SIS-hjem (Statens institutionsstyrelse). Mens HVB-hjem drives av private aktører og kommuner, har staten ansvar for SIS-hjem.
– Det er et stort problem i Sverige med dette, også fordi barn og unge voksne bor sammen, sier han og legger til:
– Unge treffer da andre folk som kanskje har noe tilknytning eller kjennskap til gjengmiljøene og så blir de plutselig dratt inn. Det gjelder også skoler i utsatte områder.
Gerell mener derfor at forebygging allerede bør skje i barnehagen.
– Når de er 12–13 år, er det ofte for seint, sier han.
Mer penger til flere
Kriminolog Sarnecki mener HVB-hjem, og spesielt SIS-hjem, trenger langt mer ressurser for å takle problemene knyttet til gjengrekruttering. SIS-hjem består av midlertidige boliger for ungdom i alderen 15 til 17 år, som har vært utsatt for psykiske overgrep og/eller vært involvert i kriminalitet og som trenger grundig oppfølging.
– Unge gutter her er lette ofre. De er mer umodne og blir lett imponert av «gangsterlivet». De slipper også strenge straffer. Der mener jeg man burde skjerpe straffene for tenåringer: En 17-åring som skyter på folk, bør bli innelåst i lang tid, kanskje åtte til ti år, for å bli rehabilitert, sier Sarnecki.
Han legger til at unge ofte blir overtalt til å begå ganske grove lovbrudd. Og at det er nesten umulig å komme seg ut av gjengene når man først er inne.
Forebygging for barn
Sarnecki er enig med Gerell i at man bør starte forebygging blant små barn.
– Det høres ganske dramatisk ut med forebygging når de er 4–5 år?
– Ja, men da snakker man ikke om å skremme barna. Man bør satse på små barn og familiene. Jo tidligere man gjør satsingen, jo mer effektivt er det, sier Sarnecki.
Han mener man må sende folk fra sosialtjenesten til sårbare familier, helst flere ganger i uka. For å skape trygghet i familien og for å sørge for at det er stabilitet, og at barna har gode forbilder.
– Unge gjengmedlemmer har vokst opp med dårlige kår, med manglende skolegang og uten håp om å få seg arbeid. Det blir ikke fulgt opp og det blir verre med årene, sier forskeren.
Derfor burde ikke ressursene satses bare på politiet, slik det gjøres i dag, sier han.
Ikke som i Danmark
Flere mener Sverige bør se til Danmark, som ikke har samme problem med gjengvold. Forrige uke kunngjorde den danske regjeringen en rekke strenge tiltak med hardere straffer og mer ressurser til politiet.
Gerell mener harde tiltak funker langt bedre i Danmark enn i hjemlandet.
– Da Danmark så en liknende utvikling på 90- og 2000-tallet, anerkjente de problemet og slo det ned raskt og hardt. Sverige var veldig forsiktige med å snakke om dette og innføre tiltak. Nå har det gått så langt at det er langt vanskeligere med tiltakene i Sverige, sier han.
– Hvor lang tid kan det ta før forholdene i Sverige kan bedre seg?
– Veldig lang tid. Det er enklere å stoppe slikt før det vokser seg stort enn å få det til å forsvinne. Det vil ta noen generasjoner. Derfor må vi nå begynne med barna, sier han.
Retting 19. september 2023: I den opprinnelige saken, og på henvisningen til saken på Klassekampen.no, skreiv vi at 30 personer ble drept i august i år. Det stemmer ikke. Det riktige er at det per august var 30 personer registrert drept etter skyteepisoder i Sverige, ifølge svensk politi. Dette er nå rettet.