Jeg tok toget til Kyiv. Det er det man gjør. Fly kan ikke ta av under krigen. Havnene er blokkert eller bombet. Veiene er ikke så gode. Men togene går, de har gått hver dag under Russlands krig mot Ukraina. Millioner av flyktninger har blitt evakuert med overfylte tog fra kampsonene. Soldater har blitt fraktet til fronten. Stridsvogner og ammunisjon fra omverdenen har rullet over grensen fra Polen. Presidenter og EU-kommissærer har reist med ukrainske nattog. Tog, skinner og stasjoner er blitt bombet og reparert. Når byene er frigjort, begynner togene snart å gå dit igjen. Den statlige ukrainske jernbanen har gamle lokomotiver og vogner, ofte fra sovjettiden. Men de har også mange ansatte om bord på togene, i verkstedene og langs skinnene. De har holdt landet i gang selv i de vanskeligste tider. Flere hundre jernbanearbeidere er blitt drept i krigen.
Den ukrainske venstresida er svak, men den finnes – og den ser på oss. Jonas Sjöstedt har tatt toget til Kyiv.
På samme tid, et helt annet sted
