Anmeldelse

Opp av aska

Det er tidvis insisterende, men «Jeg er Sylv» skaper en kompleks vev av de ulike sidene av en romantisert og komplisert karakter.

Gravide: De fire skuespillerne som spiller Sylvia skaper sammen nyanser i karakteren. Foto: Erika Hebbert, NationaltheatretGravide: De fire skuespillerne som spiller Sylvia skaper sammen nyanser i karakteren. Foto: Erika Hebbert, Nationaltheatret

Jeg er Sylv

Av Cecilie Løveid

Nationaltheatret

Regi: Melanie Mederling Med: Birgitte Larsen, Maria Lingfors, Seda Witt, Ragnhild Tysse og Eindride Eidsvold

I Liv Lundbergs norske gjendikting av Sylvia Plaths dikt «Lady Lazarus» står det «Å dø / er en kunst, som alt annet.» Diktet handler om et lyrisk jeg, ikke ulikt Plath selv, som forteller om og romantiserer sin egen nærkontakt med døden. Som katten har hun ni liv, står det, og døden har noe begjærlig og besnærende elegant ved seg. Det er et mørke man kan lære seg å beherske eller ha naturlig talent for. Ikke mange månedene etter at dette diktet ble skrevet, begikk Plath selvmord bare 30 år gammel.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Mer fra Klassekampen

Eu

EU-av­stem­ningen på Island kan gi den norske ja-sida vind i seilene. Men roingen under fotball-VM gjorde nordmenn mer motstands­dyk­tige mot EU, tror Sps Geir Pollestad.

Ministernes mester

I sin iver etter å styrke forholdet til europeiske allierte har forsvars­mi­nister Tore O. Sandvik mistet dagens militære beredskap av syne, mener tidligere gene­ral­løytnant Robert Mood.

Kronikk

Det er reformiver i Norge. Kan vi lære noe av Tyskland?