Anmeldelse

Opp av aska

Det er tidvis insisterende, men «Jeg er Sylv» skaper en kompleks vev av de ulike sidene av en romantisert og komplisert karakter.

Gravide: De fire skuespillerne som spiller Sylvia skaper sammen nyanser i karakteren. Foto: Erika Hebbert, NationaltheatretGravide: De fire skuespillerne som spiller Sylvia skaper sammen nyanser i karakteren. Foto: Erika Hebbert, Nationaltheatret

Jeg er Sylv

Av Cecilie Løveid

Nationaltheatret

Regi: Melanie Mederling Med: Birgitte Larsen, Maria Lingfors, Seda Witt, Ragnhild Tysse og Eindride Eidsvold

I Liv Lundbergs norske gjendikting av Sylvia Plaths dikt «Lady Lazarus» står det «Å dø / er en kunst, som alt annet.» Diktet handler om et lyrisk jeg, ikke ulikt Plath selv, som forteller om og romantiserer sin egen nærkontakt med døden. Som katten har hun ni liv, står det, og døden har noe begjærlig og besnærende elegant ved seg. Det er et mørke man kan lære seg å beherske eller ha naturlig talent for. Ikke mange månedene etter at dette diktet ble skrevet, begikk Plath selvmord bare 30 år gammel.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Mer fra Klassekampen

Reportasje

Pumpe­pri­sen sprett i vêret. Konkurranse­tilsynet meiner at konkur­ransen mellom bensin­sta­sjo­nane er for svak.

Kunstnerstipend

Statens kunst­ner­stipend står i fare for å belønne kunstnere som er gode på skjema, men dårlige på kunst, mener Steffen Kverneland.

Analyse

En tidligere IDF-leder kan danke ut Benjamin Netanyahu.