I forrige uke åpnet den svenske arbeids- og integreringsministeren Johan Pehrson for å se på lovverket for å stoppe koranbrenningene i Sverige.
Lovverket de skal se på, er Ordningslagen, som omhandler offentlig ro og orden. Et utvalg skal vurdere om koranbrenningene kan regnes som en «trussel mot rikets sikkerhet».
Til Klassekampen på onsdag sa den svenske statsviteren Göran Gillund at han tviler på at den svenske regjeringen hadde vurdert en form for forbud mot koranbrenning, om det ikke var for Tyrkias makt i Nato-prosessen.
Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan ga i juli sitt ja til Sveriges Nato-søknad, men den formelle ratifiseringen gjenstår. Spørsmålet skal tas opp i parlamentet til høsten.
Tyrkisk press
Siden Sverige søkte om Nato-medlemskap i kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina i fjor vinter, har Tyrkia og Ungarn satt seg på bakbeina.
Samtlige medlemsland må ratifisere søknaden, men Tyrkia har nektet å gjøre det før de har fått en rekke innrømmelser fra Sveriges side, blant annet at utleveringssaker mot kurdere og andre tyrkiske opposisjonelle ble hastebehandlet, at Sverige skulle ta avstand fra kurdiske militser i Midtøsten og at den svenske terrorloven skulle strammes inn.
Kurdere i Sverige har følt seg som spillebrikker i Nato-prosessen og har svart med å protestere i svenske gater, med både PKK-flagg og Erdogan-dukker – til Tyrkias harme.
Men kurderne støtter ikke protestene til blant andre ytre høyre-provokatøren Rasmus Paludan og irakiske Salwan Momika, som involverer koranbrenning. Det forteller den svensk-kurdiske aktivisten Ridvan Altun fra organisasjonen Kurdiska demokratiske samhällscentret (NCDK).
Personlig er han sterkt imot brenning av koranen. Krenkelser mot enhver religion er feil, mener han.
– Må stå rakrygget
Men selv om Altun fordømmer de nylige koranbrenningene som har skjedd i Sverige og Danmark, synes han det er alvorlig at den svenske regjeringen nå har åpnet opp for å finne juridiske smutthull for å begrense brenning av religiøse tekster.
– Den svenske regjeringen har allerede vist at de er villig til å bøye seg etter Tyrkias krav, og nå gjør de det igjen, sier Altun på telefon til Klassekampen.
Sverige må være forsiktige med å la andre land påvirke demokratiet, mener han.
– Vi kan ikke justere våre lover etter en diktators påvirkninger og ønsker. Det starter kanskje her, men det slutter ikke med dette.
– Sverige er ledende på ytrings- og forsamlingsfrihet. Da må vi stå rakrygget når diktatorer kommer med slike krav, hvis ikke kan det påvirke hele Europa.
Altun mener at Sverige i stedet for å begrense ytringsfriheten og endre lover, må komme til bunns i hvem som står bak koranbrenningene og hva som ligger bak handlingen.
Selv er han overbevist om at det hele ikke handler om religionskritikk, men er en del av et politisk spill.
– Gisselsituasjon
– Dette er mye større enn en koranbrenning. Det er et maktspill som foregår på flere plan her, sier Bitte Hammargren på telefon til Klassekampen.
Hun er Midtøsten-analytiker ved Utrikespolitiska institutet (UI) i Stockholm og har skrevet boka «Drama utan slut: Turkiet 100 år» .
– Nå har Erdogan gitt grønt lys for Nato-medlemskapet, men han har ennå ikke gitt en garanti for når det skjer, sier hun.
Om Tyrkias president hadde villet, kunne parlamentets ratifisering allerede ha skjedd, påpeker hun.
– Den politiske viljen er der ikke. Erdogan er taktisk. Han venter, sånn at han kan holde maktgrepet rundt Sverige enda lenger. Han har Sverige i en gisselsituasjon.
Kan trekke sitt ja
Før Sveriges Nato-søknad har blitt ratifisert i parlamentet, finnes det en sjanse for at Erdogan kan trekke sitt ja til svensk Nato-medlemskap, ifølge Hammargren.
Hun viser blant annet til invasjonen av Irak i 2003, der Erdogan sa ja til at USA fikk anvende tyrkisk landmasse for å innvandre Irak fra Sør-Tyrkia. Det tyrkiske parlamentet stemte imot forslaget, men Erdogan kunne vise at han hadde prøvd og derfor opprettholde vennlige relasjoner med USA.
Midtøsten-analytikeren trekker også fram Erdogans relasjon til Putin.
– Det ligger i Putins interesse å ikke slippe Sverige inn i Nato med det første. Koranbrenningene er en del av et mye større politisk spill, sier hun og legger til:
– Da Salwan Momika brant en koran utenfor en moské på Eid al-adha, omfavnet Putin koranen i en moské i Dagestan.