I Xuzhou i Kinas østlige Jiangsu-provins bor en fattig mann med åtte barn. I nabolaget har han lenge vært kjent som «heltefaren» – lokale influensere har brukt ham i videoer på sosiale medier, og han har til og med fungert som produktrepresentant for et par merkevarer.
Men da en videoblogger kom på besøk til barnefamilien i januar i fjor, snudde det.
– Hva med mor, da? spør bloggeren i videoen som ble lagt ut på plattformen Douyin, som har samme eier som TikTok.
Bloggeren blir vist til et skur med en enkel plankeseng ilagt et skittent sengetrekk. På senga står en skål med kald suppe og en tørr bit mantou. En kvinne står i et hjørne og stirrer forstyrret mot mannen. Det klirrer i en stålkjetting knytt rundt halsen hennes.
Folkedomstolen i Xuzhou i Jiangsu-provinsen har bekreftet at kvinnen er et offer for såkalt konehandel. Fenomenet oppsto i kjølvannet av de store folkevandringene som fant sted etter Hukou-reformen, som avviklet store deler av den strenge bostedskontrollen i Kina seint på 70-tallet.
Fortida henger igjen
Konehandling har blitt slått hardt ned på de siste 20 årene og er i dag et nokså uvanlig fenomen. Da videoen om kvinnen som seinere ble kjent som «kjettingkvinnen», ble delt på internett, utløste det sjokk og raseri i Kinas unge, urbane likestillingsbevegelse.
– Faktumet at slike hendelser tiltrekker seg offentlig oppmerksomhet og langvarige nasjonale debatter, viser hvor viktig kjønnsproblematikk er i dagens Kina, forteller professor Lin Song, en av få forskere i kjønnsstudier på det kinesiske fastlandet.
Sammen med en rekke andre ofre for grov mishandling har «kjettingkvinnen» blitt et symbol i debatten om kvinnerettigheter og kjønnsroller, som de siste årene har tatt stadig større plass i samfunnsdebatten i Kina.
Frigjorte kvinner
Sammen med landreformene var frigjøring av kvinner en av de mest omfattende sosiale reformene kommunistene gjennomførte etter at de tok makta i 1949.
«Kvinner kan holde oppe halve himmelen», sa Mao Zedong i 1968 for å mobilisere revolusjonære kvinner i kampen for likestilling.
Forbud mot fotbinding, konkubiner og tvangsekteskap, samt innføring av likestilte rettigheter og universell utdanning var blant tiltakene som førte til en helomvending for kvinners liv og samfunnsrolle.
– Kvinnefrigjøring er en del av den ideologiske arven og er det fortsatt helt til i dag, forteller Song, som tror at bildet har endret mye siden revolusjonen.
– Det er en utbredt feministisk oppvåkning, spesielt blant de yngre generasjonene. Unge kvinner i Kina i dag har blitt mer selvsikre og mer bevisste på rettighetene sine og grensene som er påtvunget dem basert på kjønn, forklarer forskeren.
Under ettbarnspolitikken har det vokst fram en ny kvinnebevegelse, som blant annet har demonstrert mot restriksjoner på kvinners reproduktive rettigheter. Samtidig har den økonomiske veksten brakt med seg muligheter for kvinner til å rive seg løs fra avhengigheten til familien.
Offentlige diskusjoner om kvinners rettigheter foregår imidlertid i et krympende rom. Ifølge Song har opprettholdelse av sosial stabilitet høy prioritet for Kinas kommunistparti (KKP) og landets konservative.
– Elementer av kvinnebevegelsen kan bli sett på som vestlig import, ment for å ødelegge for sosial harmoni, sier Song.
Han tror derimot at det bare er et fåtall som tror dette, og at det ikke vil stoppe debatten.
Kinas metoo-bevegelse, som tok av i 2017 etter at flere studenter gikk ut med overgrepsanklager mot professorer, vitner om dette.
Bevegelsen har nylig satt både institusjoner og individer i søkelyset gjennom en omfattende kampanje. Den har ført til fengslingen av høyprofilerte menn, som popstjerna Kris Wu, samt disiplininspeksjoner av store selskaper, som Alibaba.
Kjemper for rettigheter
26 år gamle Lin Yihan rakk bare å utgi én novelle før hun tok livet sitt i 2017. «Fang Siqis første kjærlighets paradis» handler om hvordan det er å leve i en kropp belastet av traumer fra en barndom preget av seksuelle overgrep.
Den avdøde forfatteren, som kom fra Taiwan, har blitt et feministisk ikon over hele Kina.
– Vi møtes her og der for å diskutere ny feministisk litteratur. Lin Yihan var den første boka vi leste, forteller Nora Li, en kinesisk kvinnerettsaktivist, over telefon til Klassekampen.
«Om ikke lenge er den yngre generasjonen bærebjelken i samfunnet.»
— Lin Song, professor i kjønnsstudier
Nora, som har tatt sitt navn fra Henrik Ibsens «Et dukkehjem», mener at mange undervurderer undertrykkelsen som kinesiske kvinner utsettes for. Dessuten er kinesiske kvinners rettigheter spesielle og ikke like, påpeker hun.
– Mye av arbeidet er derfor å opplyse og bevise til de som tviler eller er imot oss om uretten vi opplever.
Internettaktivister
Store deler av opplysningsarbeidet foregår på internett. På plattformer som Zhihu og Weibo har feminister organisert seg i grupper, hvor de debatterer og koordinerer seg.
2022 var et travelt år for aktivistene. En rekke avsløringer om grove overgrep skapte en eksplosiv debatt som akkumulerte i en dyp mistro mot staten og lovverket.
Sensur og forsøk på å senke temperaturen i debatten har stort sett vært mislykkede, og sentralstaten måtte svare med å sette opp spesialetterforskninger i en rekke saker som innebar grov mishandling av kvinner. Folk tok ikke til takke med etterforskningen som ble gjennomført av lokalt politi.
Lovgivere har også svart med store endringer i lovverket, som inkluderer nye tiltak mot seksuelle overgrep, menneskehandel og diskriminering på arbeidsplassen. Noen av lovforslagene skal stemmes over i Kinas parlament denne uka, ifølge regjeringens nyhetsbyrå Xinhua.
Nora mener det fortsatt ikke er nok.
– De viser at de svarer på klagene våre, men de fortsetter å sensurere oss og støtte oppunder den konservative argumentasjonen.
Forhåpninger til unge
Som forsker på kjønn i Kina i dag, er Lin Song godt kjent med at diskusjonen om kjønn er politisk sensitiv. Han tror likevel at det finnes rom for å ha åpne diskusjoner.
Han forteller om studenter som ofte bruker klasseromspresentasjoner i urelaterte fag til å diskutere kjønn.
– De eldre generasjonene har kanskje institusjonell makt, men jeg tror det er klart at bare de med progressive synspunkter er velkomne hos den yngre generasjonen. Om ikke lenge er de bærebjelken i samfunnet.
– Er du optimistisk?
– Ja. Det bør nevnes at kinesiske myndigheter er langt mer komplekse enn direkte undertrykkende. Jeg tror endringen er både mulig og uunngåelig.
