Det begynner med en serie skrik. Til venstre henger et av Francis Bacons malerier av en pave med gapet åpent. Til høyre opptrer Edvard Munchs «Skrik»-motiv, et Diane Arbus-fotografi av et opprørt kvinnelig vitne til et mord og et maleri signert hovedpersonen selv, Louise Bourgeois (1911–2010), som også dét forestiller en skikkelse med gapende munn. Midt i rommet ruver et skaplignende objekt med et rosa, hengende hode i.
Med «Louise Bourgeois. Imaginære forbindelser» viser Nasjonalmuseet kunsthistoriske muskler institusjonen bør bygge videre på.