– Mediebildet er i endring, og vi prøver å tilpasse oss situasjonen som er nå, sier Dagbladet-redaktør Alexandra Beverfjord.
I forrige uke kom nyheten om at Sigrid Hvidsten går av som kulturredaktør i Dagbladet. Hun skal i stedet bli kommentator i avisa.
Beverfjord kan verken bekrefte eller avkrefte om Hvidsten får en etterfølger.
– Med eller uten kulturredaktør kommer vi fortsatt til å levere kulturjournalistikk til et bredt publikum. Det henger sammen med vår historie som kulturavis, sier hun.
Satser digitalt
Klassekampen har tidligere skrevet om nedbyggingen av den klassiske kulturjournalistikken, både i Dagbladet og andre norske medier.
I artikkelserien «Kultur i klikk-knipe» fra 2017 kom det blant annet fram at dårlige lesertall på nett har ført til nedbemanning i flere norske kulturredaksjoner.
I Dagbladet har digitaliseringen vært en villet utvikling – som dertil har gagnet kulturjournalistikken, ifølge Beverfjord.
– Det digitale har vært vårt hovedfokus i mange år, også mens Sigrid var kulturredaktør. Avgangen betyr ikke at det foregår noen endring i strategi hos oss. Orientering mot det som får gjennomslag på nett, gjør at vi kan fortsette å være en avis som treffer massemarkedet, slik vi har hatt historie for siden 1930-tallet.
At avisa står uten kulturredaktør, betyr ikke at kulturdekningen svekkes, mener Beverfjord.
– Vårt hovedmål har vært å vokse som en nyhetsavis. Samtidig har kulturjournalistikken en definitiv plass i Dagbladet, og vi har lange tradisjoner for blant annet litteraturdekning. Det er vår nye satsing Dagbladet Bok et eksempel på, sier sjefredaktøren.
Da litteraturprosjektet ble lansert i 2021, fikk det kritikk for å være sponset av bokkjeden Ark.
– Signaleffekt
Kulturjournalister er i ferd med å bli håndlangere for kulturbransjen, advarer Trygve Aas Olsen, fagmedarbeider ved Institutt for Journalistikk, i boka «Kritisk kulturjournalistikk».
Av samme grunn får Dagbladets beslutningsvegring ham til å stusse.
– Ved å ha en kulturredaktør tar man også eierskap til kulturstoffet sitt. Det blir en signaleffekt. Uten en egen redaktør vil ikke kulturjournalistikken lenger ha statusen den tradisjonelt har hatt i Dagbladet.
På 1990- og 2000-tallet jobbet Olsen selv i avisa. Den gang hadde kulturredaksjonen én seksjon for nyheter og én for kritikk. I dag er kulturjournalistene fordelt mellom kategoriene kjendis, bok og generell kultur.
Olsen er bekymret for hva nedskalering og omorganisering har å si for kvaliteten på kulturjournalistikken.
– Men jeg sier ikke at Dagbladet skal skru klokka tilbake. Kulturjournalistikken må finne sin form i takt med samfunnet den henvender seg til, legger han til.
Et splittet kulturbegrep
At kulturredaktørrollen kan bli faset ut, overrasker heller ikke Dagbladet-veteran Tom Stalsberg.
– Dagbladet pleide å være en motstrøms og kulturradikal avis tuftet på sterke kulturpersonligheter. At avisa har gått fra å være Jens Bjørneboes foretrukne organ til å bli en «Farmen»-innholdsmaskin, sier mer om klikkjaget i mediene generelt, enn om Dagbladet, mener Stalsberg.
Hege Duckert, som var kulturredaktør i avisa fra 2002 til 2009, er av samme oppfatning. Kulturbegrepet er i seg selv blitt splittet, mener hun, og det skaper særlige utfordringer for en publikasjon som Dagbladet.
– Å skulle favne både det smale og det breie har alltid vært Dagbladets ytterste mål, og det avisa har fått mest kritikk for, sier hun.
Avisa er på sitt beste når den får til en kombinasjon mellom det popkulturelle og intellektuelle, mener Duckert.
– Det verste jeg visste da jeg selv satt i Sigrid Hvidstens posisjon, var gamle redaktører som skulle fortelle meg hvordan ting skulle gjøres. Men en kulturredaktør er uten tvil en garantist for at kulturstoffet settes i kontekst.
Ut mot mediesynsere
For Alexandra Beverfjord er kritikken en bekreftelse på at avisa gjør noe riktig.
– Hadde vi hørt på mediesynsere, ville Dagbladet vært en betydelig mindre aktør i dag, sier hun.
– Men gjør man ikke leserne en bjørnetjeneste ved å fokusere på tilgjengelighet og underholdning? Som riksavis er vel Dagbladet også en folkeopplyser?
– Jo, og vi driver daglig uavhengig og maktkritisk journalistikk. Det meningsbærende innholdet har også utviklet seg og finnes ikke lenger bare på side to og tre i avisa, men er innbakt i tv-dekningen og det løpende nyhetsarbeidet.
Om en kulturredaktør har en plass i det nye mediebildet, gjenstår å se. Inntil videre er utviklingsredaktør Martine Lunder Brenne ansvarlig for Dagbladets kulturdekning.