Han heter ikke Rudolfo, men Carlos. Han fremfører heller ikke arier mens saksen svinges og klippemaskinen går. Men ellers er mannen slik barbereren i Sevilla skal være; blid og hyggelig, også når en turist fra det høye nord får frisert sin hvite manke. Carlos har uansett tid til å slå av en prat; både med sine faste kunder og med dem som bare stikker barten innom en lørdag morgen. Og ikke minst til å kysse og klemme sin datter, som gjerne vil hilse på før hun svinser videre på lette føtter.