Anmeldelse

Fløyter og fallos

Ole Anders Tandberg mener «Tryllefløyta» kan gi svar på livets store spørsmål. Men oppsetningen hans er først og fremst pompøs og selvtilfreds.

Mariken Lauvstad
Gimmick: Ole Anders Tandbergs «­Tryllefløyta» har blitt regiteater på syre­tripp med endeløse gimmicker – som den dansende hærskaren av brunbjørner. Foto: Erik BergGimmick: Ole Anders Tandbergs «­Tryllefløyta» har blitt regiteater på syre­tripp med endeløse gimmicker – som den dansende hærskaren av brunbjørner. Foto: Erik Berg

Tryllefløyta

Av Wolfgang Amadeus Mozart og Emanuel Schikaneder

Regi og scenografi: Ole Anders Tandberg

Kostyme: Maria Geber

Koreograf: Anna Koch

Med: Charlotte Frogner, Pål Christian Eggen, Vetle Bergan, Ina Svenningdal med flere

I 2011 satte Ole Anders Tandberg opp «Trollflöjten» ved Kungliga Operan i Stockholm. Forestillingen fikk ujevne anmeldelser, men solgte godt, og fikk en «ønskereprise» i 2019. Hele tolv år etter premieren er «Trollflöjten» nå omarbeidet til musikkteater og oppført på Det Norske Teatret. Hvorfor er ikke helt enkelt å få grep om.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Mer fra Klassekampen

Film

Sergei Loznitsas iskalde politiske korrup­sjons­t­hriller er ei form­full­enda åtvaring frå fortida.

Teater

Sp ønsker en grundig vurdering av et tilbygg til Natio­nal­thea­tret. Nå er toget er gått, mener Høyre.

Streik

Kokken Sandra jobber for et selskap med bra økonomi. Likevel får hun ikke mye igjen når det er lokalt lønns­opp­gjør.