Anmeldelse

Fløyter og fallos

Ole Anders Tandberg mener «Tryllefløyta» kan gi svar på livets store spørsmål. Men oppsetningen hans er først og fremst pompøs og selvtilfreds.

Mariken Lauvstad
Gimmick: Ole Anders Tandbergs «­Tryllefløyta» har blitt regiteater på syre­tripp med endeløse gimmicker – som den dansende hærskaren av brunbjørner. Foto: Erik BergGimmick: Ole Anders Tandbergs «­Tryllefløyta» har blitt regiteater på syre­tripp med endeløse gimmicker – som den dansende hærskaren av brunbjørner. Foto: Erik Berg

Tryllefløyta

Av Wolfgang Amadeus Mozart og Emanuel Schikaneder

Regi og scenografi: Ole Anders Tandberg

Kostyme: Maria Geber

Koreograf: Anna Koch

Med: Charlotte Frogner, Pål Christian Eggen, Vetle Bergan, Ina Svenningdal med flere

I 2011 satte Ole Anders Tandberg opp «Trollflöjten» ved Kungliga Operan i Stockholm. Forestillingen fikk ujevne anmeldelser, men solgte godt, og fikk en «ønskereprise» i 2019. Hele tolv år etter premieren er «Trollflöjten» nå omarbeidet til musikkteater og oppført på Det Norske Teatret. Hvorfor er ikke helt enkelt å få grep om.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Mer fra Klassekampen

Midtøsten

Freds­av­talen vitner om en «alter­nativ visjon» for Midtøsten, ifølge forsker

Trygdeskandalen

Hadia Tajik, som delte ut Fritt Ords honnør til Nav-ofre, burde sørget for frigivelse av trygde­rap­port da hun var arbeids­mi­nister, sier hun selv.

Horisont

Hvordan bør sosia­lister forholde seg til krig, okkupasjon og im­pe­ria­lisme? Svaret ligger ikke først og fremst i moralske vurde­ringer.