Havets dugg

I Shakespeares Hamlet florerer det med magi og krefter i urtene og blomstene når Ophelia strør disse til blant andre Laertes og Horatio. Laertes får rosmarin, som her betegner elskov, og Horatio fioler, som er sinnbilde på trofasthet. Kongen får fennikel – som betyr smiger – og akeleie, som er ensbetydende med troløshet i ekteskapet. Dronningen får rute, som står for anger og sorg. Når Ophelia drukner seg med en krans bundet til seg, er det orkideen som «grove hyrder gir et annet navn, men kyske piker kaller dødmannsfinger.» Her er det snakk om marihånd, som også er en elskovsurt og brukt til «hugvending».