Urten fikk navnet sitt fordi den ble strødd rundt i romerske bad på grunn av duften. Den ble også anbefalt mot lopper og lus av Hildegard av Bingen. Hjemme hos oss hadde mor kullsviertro på at lavendel i lintøyskapet var en suksess, mens grekerne anbefalte urten mot brannskader og sår. Romerne anvendte den som sårmiddel i sine blodige felttog. Flere andre mente den kunne brukes mot lammelser og kramper og ikke minst hvis man mistet stemmen. Det var også vanlig å ha lavendel i kirkebøkene for å døyve stanken fra dem som var gravlagt i kirka. Den var en ener blant duftplantene.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
