En førjulstid for tjue år siden var jeg korist for Øystein Sunde på Dizzie Showteater. Publikum kom ofte godt alkoholmarinerte. En kveld var skravlingen fra første rad så forstyrrende at Øystein stoppet: «Demp dere, vær så snill. Vi er levende mennesker. Dere ser ikke på TV nå.» Siden da har jeg, som sanger og forfatter, turnert norske skoler. Ofte i regi av Den kulturelle skolesekken. Jeg er overbevist om at det å gi elever møter med kunst og kunstnere, er uvurderlig. I beste fall løftes eleven ut av klasserommet, får nye ideer og drømmer. Selvfølgelig funker det ikke alltid. Jeg er konstant på leit etter det magiske stoffet som får opplevelsen til å fenge og virke i skolehverdagen.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
