Storkarer ble i samiske eventyr kalt stalloer. De kunne komme som russe-tsjuder fra øst. Men presten Lars Levi Læstadius (1800–1861) mente de var vikinger, og at sjøsamene kjente best til dem. De kom bevæpnet og så skremmende ut. De var ikke bare røvere, men også menneskeetere. De hadde gullbryst og dype stemmer. Med sølvsmykker kunne de lokke og lure de som bodde der nord. Alt fra barna var små, frydet de seg over fortellinger om stallo; i Nils Gaups film «Ofelas» («Veiviseren») ser vi kampen mot tsjudene.