BYSANTS

Res publica

Sivilsamfunnets rolle i bysantinsk politikk er undervurdert, mener historiker.

I 2015 ga historikeren og bysantinisten Anthony Kaldellis ut boka med den utfordrende tittelen «The Byzantine Republic». Her tar han utgangspunkt i blant annet opprøret i 1042 for å understøtte sin tese om det bysantinske rikets romerske røtter. En av de dypeste røttene er ifølge ham den republikanske. Kaldellis understreker nemlig den antikke betydningen av begrepet res publica , en betegnelse på «offentlige saker» og argumenterer for at res publica i bysantinsk tid fikk sitt korrelat i det greske ordet politeia. Disse ordene betegner et sivilsamfunn og et politisk fellesskap, og Kaldellis’ hovedpoeng er at moderne historikere har undervurdert dette fellesskapets rolle i bysantinsk politikk.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Mer fra Klassekampen

Teater

Dramatiker Arne Lygre er kjent for å tematisere de store eksis­ten­si­elle spørs­må­lene. Der er det ingen rom for hans eget «jeg».

Signert

Mens bolig­mar­kedet går fra vondt til verre, må den norske bolig­ei­eren sette sin lit til algo­rit­me­styrte meglerhus.

Bøker

Forfatter Sigrid Undset blir vurdert som helgen. – Det høres nesten ut som en gimmick, sier litte­ra­tur­pro­fessor.