BYSANTS

Res publica

Sivilsamfunnets rolle i bysantinsk politikk er undervurdert, mener historiker.

I 2015 ga historikeren og bysantinisten Anthony Kaldellis ut boka med den utfordrende tittelen «The Byzantine Republic». Her tar han utgangspunkt i blant annet opprøret i 1042 for å understøtte sin tese om det bysantinske rikets romerske røtter. En av de dypeste røttene er ifølge ham den republikanske. Kaldellis understreker nemlig den antikke betydningen av begrepet res publica , en betegnelse på «offentlige saker» og argumenterer for at res publica i bysantinsk tid fikk sitt korrelat i det greske ordet politeia. Disse ordene betegner et sivilsamfunn og et politisk fellesskap, og Kaldellis’ hovedpoeng er at moderne historikere har undervurdert dette fellesskapets rolle i bysantinsk politikk.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Mer fra Klassekampen

Politikk

Stortings­re­pre­sentant for Ap Trond Giske og AUF stiller seg bak Felles­for­bundet. De mener at regje­ringen må stanse utbyg­gingen av nye datasenter.

Kunst

For 30 år siden forutså han virke­lig­hets­bølgen i kunst og litteratur. Nå er det utopiens tur til å få en renessanse, spår Hal Foster.

Ukraina

Kritikken mot Jonas Gahr Støre og Alexander Stubb er lettvint og utan strategisk djupn, seier utanriks­forskar og tidlegare diplomat Henrik Thune.