I Ulf Lundells «Öppna landskap» blir perikum eller Johannesurt presentert på en uforglemmelig måte. Den kaltes Hypericum på latin fordi den var så usedvanlig, og perforatum på grunn av at det ser ut som den er perforert. Hvis man gnir de gule blomstene mellom fingrene, farges fingrene purpurrøde. Ut ifra troen på at likt kurerer likt, var det vanlig å bruke den røde væsken til å kurere blødende sår og brannsår. Perikumoljen ble også ansett som antiseptisk. I Hotvets «Læge-bog» anbefales også «perikum-olje» mot kløen etter ringorm: «smørg der det svier med pirikum-Olie saa gaaer Svien bort.» Og Carl von Linne anbefalte planten mot tæring.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
