Klassikeren

[D]et er så kort tid Deres ungdom vil vare – så kort tid. De alminnelige markblomster visner, men de blomstrer igjen. […] Men vi får aldri ungdommen tilbake. Gledens puls som slår i oss når vi er tyve, blir doven. Våre lemmer forfaller og sansene råtner. Vi degenereres til avskyelige marionetter, hjemsøkt av minnet om de lidenskaper vi var altfor redde, og de utsøkte fristelser vi ikke hadde mot til å gi etter for. Ungdom! Ungdom! Det finnes intet i verden som ungdom!