Beskjeden om Svein Christiansens bortgang 23. september traff på samme tid en kollektiv nerve i norsk kunstliv, og en mer personlig. Vi er mange i dette fagfeltet som på et eller annet punkt underveis hadde med han å gjøre. Meg gjorde han berømt over natten for snart 30 år siden, i sitt virke som intendant for det som den gang hette Bergen Kunstforening (nåværende Bergen Kunsthall), da han i en spiss situasjon med lokalavisen så seg nødt til å sensurere arbeidet mitt, av grunner vi kan la ligge.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
