Har jeg blitt en gentrifiserer? Jeg har i alle fall klart å kare meg inn på boligmarkedet og kjøpt et dødsbo i et av Oslos inntil videre mindre fasjonable strøk. Det har også flere av barndomsvennene mine gjort, og det er mange av oss i gatene: unge kvinner med hund, mann, fargesterke treningsklær, barnevogn. Også områdets forrige generasjon er synlige: De sitter på puben ved Rema 1000, på benken utafor Kiwi eller på den ved Fretex-konteineren og drikker. De har hullete joggebukser og tobakksfingre, og jeg ser dem aldri haste til eller fra jobb eller andre steder å være. Jeg har følelsen av at de har sine forpliktelser bare blant blokkene.