Det er høysommer. Alle nyanser i gulgrønt, lime-, oliven- og grågrønt har smeltet sammen til én kollektiv grønnfarge. Jeg har tatt plass ved det lille cafébordet på den hellelagte plassen midt i sansehagen. Det er enkelt å trille seg hit ut i rullestolen, bare den elektriske døråpneren i helsehuset virker! Den asfalterte stien slynger seg rundt, lik en slange som biter seg i halen. Den er òg enkel å trille på, nå som min pårørende søster har kostet den ren for smågrus.