Sist omtalte jeg at vi nå, 50 år etter 1972, har fått en ny EU-debatt. Opptakten den gang var «ville» streiker og aksjoner mot EEC-forberedende moms fra 1970. Samme høst streiker LO i protest mot dyrtida. På Blindern er det generalstreik, og 15.000 toger gjennom byen for kompensasjon. Det samme i Bergen og Trondheim og på læresteder over hele landet. Protester og ulydighet brer seg, dette er en tid med sterk radikalisering. Denne høsten vinner Rød Front for første gang valget i alle de tre studentersamfunnene. Statsminister Per Borten (Sp) sliter med mye innebygd uenighet. Som han siden sa: «Det er vanskelig å bære staur.» Fra å være tvilende var han blitt motstander av EEC, ulikt koalisjonspartnerne V, KrF og H. Når Borten dette året holder sin nyttårstale, blir det fullt oppstyr i ja-partiene og ja-pressa. For hva sa han ikke? Jo, at man i EEC sikter mot en politisk, økonomisk og monetær union. Dette vekker sterke reaksjoner – Borten prøver å skremme folk med en ny union, sier de – og det er jo slett ikke tilfelle, dette er et felles marked og ingen politisk union.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
