Jeg blar meg gjennom gulnede papirer, tar forsiktig av binderser og pusser bort den røde misfargingen som kommer etter mange års lagring på bortgjemte steder. Bunker med slitte skolebøker, utskrifter fra lærebøker, plansjer og beskjeder om hva vi har i lekse neste uke. Hva gjør du hvis en venn lukter vondt? Slik lyder et av refleksjonsspørsmålene i heimkunnskap, et fag som i dag går under det langt mer byråkratiske navnet «Mat og helse». Jeg svarer at det er viktig å gi vennen beskjed om at vedkommende lukter vondt, men understreker at beskjeden må formidles på en vennlig måte. Så veslevoksent og snusfornuftig tenker jeg nå, over femten år senere. Jeg mistenker at tanken ikke fullt og helt var min egen, men påvirket av en klok lærer. Og bak henne befant det seg kanskje en læreplan fra Kunnskapsdepartementet i Oslo.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
