Klisjeer skjermer oss fra å tenke, har filosofen Hannah Arendt en gang sagt. I floskelen er det ikke noe behov for refleksjon, fordi språket allerede har tenkt verden ferdig for oss. Derfor er klisjeer så nyttige – og farlige – i politikken.
Man kan godt fremstille seg selv som forsoningens kandidat og ende som kaosets president, skriver Matthias Dressler-Bredsdorff.
Macron – en europeisk advarsel
