”Mine foreldres generasjon besto av håpløse romantikere. De erklærte sin kjærlighet gjennom ord og handling med ‘cheesy’ one-linere, invitasjoner til kaffe og middag og godnattmeldinger. Livets store kjærlighet var fokuset, den ene rette. De dyrket dagdrømmer, følelsen av sommerfugler i magen og holdt hender på gata mens de pratet i timevis. Ikke var man så opptatt av å definere forholdet, og ikke så redd for forpliktelser heller. Og viktigere: man ble glad i folk for mer enn kroppene deres. Man fant noen man kunne le seg til tårer sammen med, noen man aldri kunne tenke seg å såre. Til min store fortvilelse hører jeg til generasjon Tinder. ‘Ghosting’ og ligging er i dag mer utbredt enn forelskelse.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
