Vår kamerat og nære venninne fra studietida døde 28. mars, 69 år gammel, etter mange års tapper nærkamp mot kreftsykdom. Dette ble en annen slags kamp enn de slagene vi utkjempet på både politisk og personlig arena i studietida, men ble ført etter tilsvarende retningslinjer: med kunnskap, pågangsmot, utholdenhet, ærlighet, evne til sjølstendig tenking og jobbing. Kristin var legene Åse Brakstad og Ole Petter Lossius’ første barn av fire, og hun fikk det meste av oppvekst og skolegang i Sarpsborg. Rett etter artium i 1971 nærmest fløy hun inn på medisinstudiet i Oslo. Hun hadde både et usedvanlig godt hode og et snertent utseende og ble raskt lagt merke til her av både gutter og jenter. Kristin var tilsynelatende ukomplisert og lett til sinns, men også følsom. Hun brydde seg ikke bare om faget, men også om samfunnet og verden. Hun breiet seg aldri, forsøkte aldri å dupere, men var usnobbete og nøktern, rett på sak, hel og fin ved tvers igjennom.
Hel ved tvers igjennom
