Etter sju år i samme bygård er jeg blitt en sameieveteran. Etter hvert som folk flytter på landet for å få mer armslag til seg og sine, dukker nye ansikter opp i gangen. Ikke alle forstår de uskrevne reglene om roting og rydding. Noen forstår tydeligvis heller ikke de skrevne. Eller de velger kanskje å overse dem, i håp om at noen vasker trappa for dem av rein og skjær nestekjærlighet.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
