Da jeg var lita, var det ikke mye mer enn en tier å få i bytte mot ei tann. Likevel var hu ganske raus (jeg regner med at tannfeen er ei hu) og la som regel ei hel tikrone og ikke ti irriterende enkroninger under puta. Hadde hu vært ekstra irritabel, som den gangen da hele fire melketenner trilla ut av kjeften min samme uke, kunne hu med god samvittighet ha delt ut premien i femtiøringer, men det gjorde hu aldri. Kanskje var det en lusen femmer med hull i da aller siste tanna røyk, og kanskje kan det ha vært ei tjuekroning i gevinst på den første tanna, men aldri noe mer. Det var mer enn nok mynter til å få kjøpt seg et lass med fotballkort i kiosken, kanskje et par Bugg også, og da krevde ikke jeg noe mer, må vite.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
